Hvordan kan bruk av tolk påvirke barnevernsansatte sitt arbeid?

Abstract

Utgangspunktet for denne bacheloroppgaven er en praksiserfaring der en tolk viste seg utilstrekkelig profesjonell under en telefontolket samtale. Dette førte til spørsmål og refleksjoner rundt kvalitetssikring av tolketjenester, og hvordan tolkebruk kan påvirke barnevernets arbeid.

Funn indikerer at både barnevernsansatte og minoritetsforeldre opplever kvaliteten på tolketjenester som utilstrekkelig, og uttrykker mistillit til tolkens faglige og språklige kompetanse. Dette har potensielt konsekvenser for tilliten mellom barnevernsansatte og familier, og kan påvirke beslutningene som barnevernstjenesten tar. Videre tyder funn på at barnevernsansatte kan være usikre på tolkenes rolle og omfang, noe som kan føre til misforståelser og ineffektiv kommunikasjon. Det gjeldende lovverket for tolkebruk kan også virke utydelig med hensyn til hvem som har ansvaret for å kvalitetssikre tolken som bestilles. En slik uklarhet kan påvirke hvilke forventinger som stilles til de ulike partene i samarbeidet.

Barnets og familiens rettigheter kan enten styrkes eller svekkes ved tolkebruk, men det avhenger av ulike faktorer som forståelse, forventningsavklaringer, retningslinjer og ressurser. Oppgaven trekker blant annet frem hvordan bruk av tolk kan oppleves myndiggjørende eller umyndiggjørende for familier som barnevernstjenesten jobber med. Barnevernsansatte sine valg vedrørende tolk kan påvirke dette maktforholdet. Et eksempel er valg av tolkeform. Funn i denne bacheloren viser at telefontolking kan føre til at viktige nyanser kan gå tapt grunnet lydkvalitet, samt mangel på nonverbal kommunikasjon. Samtidig gir det bedre anonymitet, noe som er verdsatt av minoritetsforeldre. Fremmøtetolker gir derimot bedre muligheter for et helhetlig bilde av familien, men det kan samtidig skape frykt for lekkasje av sensitiv informasjon, spesielt i mindre minoritetsmiljøer.

Gjennom litteraturstudie vil oppgaven sette lys på ulike påvirkninger som har vært, og som kan tenkes å være i barnevernsansatte sitt arbeid ved tolkebruk. Dette for å øke bevissthet rundt bruk og forståelse av tolketjenester, spesielt i et så viktig og alvorstynget yrke som barnevernstjenesten.

The starting point for this bachelor was an experience during my practicum where an interpreter showed lack of professionalism during a telephone interpreted conversation. This raised several questions and reflections regarding quality assurance of interpreting services, and how the use of interepreters may affect the work of child welfare services.

The findings suggest that both child welfare workers and minority parents perceive the quality of interpreting services as inadequate, as they experience distrust regarding interpreters` linguistic and professional competence. Such mistrust can affect the trust between child welfare workers and families, and influence the decisions child welfare workers make. In addition, child welfare workers can appear uncertain about the interpreter’s precise role and area of responsibility, which can lead to misunderstandings and inefficient communication. Existing legislation on interpreter use can also seem unclear regarding who is responsible for ensuring the quality of interpreters. Such lack of clarity can affect the expectations the parties involved may have to one another.

Interpreter use can either strengthen or weaken the rights of children and their families, depending on factors such as mutual understanding, expectation management, guidelines and available resources. This thesis highlights, amongst other themes, how interpreting may be experienced as either empowering or disempowering for families engaged with child welfare services. Further on how the choices child welfare workers make regarding interpreters, can affect that power dynamic. One illustrative example is what sort of interpretation is chosen. Findings show that telephone interpreting can result in the loss of important nuances because of sound-quality issues and the absence of nonverbal communications. It does however provide greater anonymity, an advantage appreciated by minority parents. On-site interpreting, by contrast, provides a more comprehensive understanding of the family. On the other side, this may raise fears of sensitive information leaking, particularly in small minority communities.

Using a literature study as a method, this thesis shows the various ways interpreter use has influenced the work of child welfare professionals. Further on how it can influence the child welfare professionals` work. The overall aim with this thesis, is to enhance awareness revolving the understanding and use of interpreting services. Especially in a field as critical and heavy laden as child welfare services.