24-timerskvinnen: En kvalitativ studie av hvordan kvinnelige kunnskapsarbeidere opplever sin arbeidshverdag og om sykefraværet avdekker deres reelle arbeidsbelastning

Abstract

Innenfor feltet arbeids- og organisasjonspsykologi har forskningen lenge forsøkt å forklare sykefraværsproblematikken. Denne studien derimot, undersøker hvordan kvinnelige kunnskapsarbeidere med et relativt lavt sykefravær opplever sin arbeidshverdag, og hvorvidt sykefraværsstatistikken reflekterer deres reelle belastning. Bakgrunnen er basert på et generelt økende sykefravær i befolkningen, hvor kvinner har et enda høyere gjennomsnittlig sykefravær enn menn. Dette gjelder ikke alle arbeidsgrupper, og flere kvinner rapporterer lavt sykefravær til tross for høy totalbelastning. Studien gjennomførte semistrukturerte intervjuer bestående av åtte informanter. Refleksiv tematisk analyse ble brukt for å identifisere følgene fem hovedtemaer: livsfaser, det tredje skiftet, faglig eierskap, psykososialt arbeidsklima og sykefraværets ambivalens. Resultatene viser at kvinnene opplever kontinuerlig press grunnet omfattende ansvar på jobb og hjemme, særlig forsterket av spesifikke livsfaser som småbarnsperioden og overgangsalderen. Et sterkt faglig eierskap, høy grad av autonomi og fleksibilitet bidrar til at kvinnene ofte unngår sykefravær, selv ved betydelig belastning, noe som fører til at helseutfordringer kan skjules i statistikken. Samtidig oppleves et støttende psykososialt arbeidsmiljø som faktorer som kan dempe opplevd belastning. Studien konkluderer med at sykefravær alene ikke gir et tilstrekkelig bilde av den faktiske belastningen kvinnelige kunnskapsarbeidere opplever. Totalbelastningen i arbeidshverdagen deres oppleves som høy og krevende. Studien bidrar til ny innsikt i hvordan arbeidslivet kan tilrettelegge for kvinners helse og velvære, og understreker at sykefraværsstatistikk i seg selv ikke er en automatisk indikator for å fange opp den faktiske belastningen kvinner opplever i disse yrkene.

Within the field of work and organizational psychology, research has aimed to explain sickness absence issues. This study investigates how female knowledge workers with relatively low sickness absence experience their everyday working life, and wither sickness absence statistics accurately reflect their actual level of strain. The background is a general increase in sickness absence within the population, with women averaging higher absence rates than men. However, this does not apply uniformly across all occupational groups, and several women report low sickness absence despite experiencing a high total burden. The study conducted semi-structured interviews consisting of eight informants. Reflexive thematic analysis was used to identify the following five main themes: life stages, the third shift, professional ownership, psychological work climate and the ambivalence of sick leave. The results show that women experience continuous pressure due to extensive responsibilities at work and at home, especially intensified by specific life phases. A strong professional ownership, a high degree of autonomy and flexibility contribute to women often avoiding sick leave, even in the face of significant strain, which means that health challenges may be hidden in the statistics. At the same time, a supportive psychosocial work environment is perceived as factors that can mitigate perceived strain. The study concludes that sick leave alone does not provide an adequate picture of the actual strain experienced by female knowledge workers. The total strain in their daily work is perceived as high and demanding. This study contribute to new insight into how working life can facilitate women’s health and well-being and emphasize that sickness absence statistics in themselves are not an automatic indicator for capturing the actual strain women experience in these professions.