Rettferdighet og likestilling: Arbeiderkvinner i en mannsdominert bevegelse i norge, 1800-1900

Abstract

Sammendrag norsk Denne oppgaven tar for seg norske arbeiderkvinner sin faglige organisering og deres samarbeid med Det Norske Arbeiderparti i Kristiania mot slutten av 1800-tallet og i starten av 1900-tallet. Oppgaven utforsker hvordan den sosiale og politiske utviklingen på 1800-tallet påvirket både kvinner og arbeidere og hvordan dette hadde innvirkning på arbeiderkvinnene som tilhørte begge disse gruppene. Denne bakgrunnen ga arbeiderkvinnene en unik posisjon i arbeiderbevegelsen, noe som igjen preget deres samarbeid med andre aktører innenfor bevegelsen. Det Norske Arbeiderparti var offisielt støttende i kampen for arbeiderkvinners rettigheter. Partiet ønsket å rekruttere kvinnene til arbeiderbevegelsen og viste dette gjennom deres offisielle partiprogram. Arbeiderkvinnene var enige med partiets politikk på mange områder, men i noen situasjoner ble kvinnenes sak nedprioritert og sentrale kvinnelige aktører fra partiet var åpne om kritikken de hadde til partiets håndtering av arbeiderkvinnenes sak.

Denne oppgaven analyserer fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 for å illustrere hvordan kvinnelig fagorganisering kunne oppstå og hvordan samarbeidet mellom kvinnene og Det Norske Arbeiderparti var i realiteten. Fyrstikkarbeiderstreiken var den første kvinnelige arbeiderstreiken og den resulterte i etableringen av den første kvinnelige fagforeningen. Streiken fikk mye støtte og oppmerksomhet når den fant sted, men den har også blitt stående som en sentral og viktig hendelse innenfor norsk kvinnelig arbeiderhistorie. Oppgaven analyserer hvordan avisen Social-Demkraten sin tilknytning til Det Norske Arbeiderparti og tidsskriftet Nylænde sin tilknytning til Norsk Kvindesaksforening påvirket deres fremstilling av Streiken. I tillegg undersøker oppgaven posisjonene til disse to organisasjonene i deres deltakelse av streiken og utforsker hvorfor både arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen hadde relasjon til streiken. Denne oppgaven utforsker hvordan fyrstikkarbeiderstreiken var representativt for kvinnelig fagforeningsdannelse i denne perioden ved å sammenligne fyrstikkarbeidernes fagforeningsdannelse gjennom streik med andre kvinnelige fagforeninger som ble etablert sent på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet. Funnene i denne oppgaven viser hvordan kvinnelige fagforeninger ofte ble etablert fordi kvinnene selv hadde et ønske om det på grunn av konflikt med arbeidsgivere og dårlige arbeidsmiljø, noe fyrstikkarbeiderstreiken var et eksempel på. Funnene viser og at det politiske samarbeidet mellom Det Norske Arbeiderparti og arbeiderkvinnene fungerte godt i situasjoner som var viktige for arbeiderbevegelsens helhetlige sak.

Abstract English This thesis concerns Norwegian working-class women's unionization and cooperation with the Norwegian Labour Party in Kristiania at the end of the 1800s and the start of the 1900s. The thesis explores how the social and political development in the 1800s affected both women and workers and how this impacted working-class women who belonged to both groups. This background gave working-class women a unique position within the labour movement, which in turn affected their cooperation with other participants of the movement. The Norwegian Labour Party officially advocated for the rights of working-class women. The party wanted to recruit women to the labour movement and showed this through their official political platform. The working-class women agreed with the party’s politics in many areas, but the women’s cause where sometimes neglected, and important female participants from the party were open in their critique of the party’s handling of the working-class women’s cause.

This thesis analyzes the match workers’ strike in 1889 to illustrate how female unionization could take place and how the cooperation between the women and the Norwegian Labour Party was in reality. The match workers’ strike was the first female labour strike, and it ended in the establishment of the first female trade union. The strike garnered a lot of support and attention when it took place, but it has also remained a significant and important event within the history of working-class women. The thesis analyzes how the newspaper Social-Demokraten’s connection to the Norwegian Labour Party and the journal Nylænde’s connection to the Norwegian Association for Women’s Rights affected their portrayal of the event. Additionally, the thesis examines the positions of the two organizations during the strike and explores why both the labour movement and the women’s movement had connections to the strike. This thesis explores how the match workers’ strike was representative of female unionization in this period by comparing the match workers’ unionization through strike with other female trade unions that were established in the late 1800s and early 1900s. The findings in this thesis show how female trade unions were often established because the women themselves had a wish to do so, due to conflict with their employers and a bad working environment, something that the match workers' strike was an example of. The findings also show that the political cooperation between the Norwegian Labour Party and the working-class women functioned well in situations that were important for the labour movement's cause.