Aksjon Bärenfang: hva kan primærkildene fortelle oss?

Abstract

I denne oppgaven undersøkes det om primærkilder kan fremstille en oss om aksjon Bärenfang, en tysk operasjon mot motstandsbevegelsen på Helgeland under andre verdenskrig i 1944. Parallelt med den kronologiske fremstillingen av aksjonen, gjennomgår oppgaven hvordan kildeperspektivene påvirke fremstillingen av hendelsene. Aksjon Bärenfang, som innebar en omfattende rassia, massearrestasjoner, tortur og etterretningsarbeid, har fått lite akademisk oppmerksomhet tross sitt omfang. Oppgaven vil derfor forsøke å bidra med en nyansert fremstilling av aksjonens faser, ved å grundig gjennomgå primærkilder som avhør, fangekort og andre rettsdokumentet. I tillegg finnes det memoarlitteratur av deltakere under aksjonen, og flere lokalhistoriske verk.

Det kommer frem i undersøkelsen av aksjon Bärenfang at dette ikke var en enkeltstående hendelse, men en langvarig aksjon som utviklet seg over flere faser. Helt fra høsten i 1943 til sensommeren i 1944, og muligens lenger. Oppgaven er delt inn i to hovedfaser, nemlig Bärenfang I og Bärenfang II. Det vil bli undersøkt hvilke forskjeller som finnes i disse fasene av aksjonen.

Kildematerialet i oppgaven viser ofte til sprikende forklaringer i tyske og norske aktørers fremstilling av aksjonen. Dette reiser spørsmål om kildenes troverdighet, og hvilke intensjoner de eventuelt kan ha. Selv om det finnes et relativt rikt kildemateriale som dokumenterer hendelsene, må disse tolkes i lys av kontekst, hensikt og hvem som uttaler seg. Gjennom en kombinasjon av historisk rekonstruksjon og kildekritisk metode gir oppgaven innsikt i både hendelsene og hvordan de er blitt formidlet og forstått i ettertid.

This thesis seeks to find out whether primary sources can provide an accurate account of aksjon Bärenfang, a German operation targeting the resistance movement in Helgeland, Norway, during World War II in 1944. Alongside a chronological presentation of the operation, the thesis examines how different source perspectives influence the portrayal of events. Despite the scale of the operation, with mass arrests, torture, and intelligence work. aksjon Bärenfang has received limited, to no, academic attention. The thesis therefore seeks to offer a nuanced account of the operation and its phases thorough an analysis of primary sources such as interrogation transcripts, prisoner records, and legal documents. In addition, memoir literature from participants and several local historical works are included.

The study of primary sources reveals that aksjon Bärenfang was not a single event, but rather a prolonged operation that unfolded in several phases, from the autumn of 1943 through the late summer of 1944, and possibly beyond. The thesis is divided into two main phases: Bärenfang I and Bärenfang II. Differences between these phases are examined.

The source material often shows discrepancies between German and Norwegian accounts of the operation. This raises questions regarding the credibility of the sources and the possible intentions behind them. Although the available documentation is relatively rich, it must be interpreted in light of its context, purpose, and the identity of the narrator. By combining historical reconstruction with a source-critical approach, the thesis offers insight not only into the events themselves, but also into how they have been conveyed and understood in retrospect.