Frafallet øker: Ergoterapeutens rolle og bidrag i ungdomskolen

Abstract

Introduksjon/bakgrunn: Skolen er en viktig bidragsyter for barn og unges utvikling, men frafallet øker og flere gruer seg til å gå på skolen. Skolefrafall kan medføre utfordringer med fremtidig arbeid og sosial eksklusjon. Ergoterapeuter skal kunne tilrettelegge for enkelt mennesker slik at de kan delta i hverdagslivets aktiviteter som skole. Denne studien viser til at det er behov for mer forskning på ergoterapeutens rolle med frafall i ungdomskolen, i en norsk kontekst. Hensikten med studien er derfor å belyse frafall i ungdomskolen, ergoterapeutens rolle og hvordan ergoterapeuter kan bidra til å redusere dette frafallet.

Metode: Studien benytter en kvalitativ metode, hvor det er blitt gjennomført tre semistrukturerte intervjuer med ergoterapeuter som har erfaring med frafall i ungdomskolen. Tematisk analyse av Braun & Clark (2006) ble benyttet som verktøy ved analysering av innsamlet data.

Resultat: Analysen identifiserte tre hovedtemaer som beskriver resultatene. Temaene ble: muliggjøre deltakelse i skolen, ergoterapeutens kartlegging og intervensjon og ergoterapeuten som ressurs i skolen.

Konklusjon: En ergoterapeut kan se og kartlegge ungdommene i sin helhet og hva det er som kan påvirke deltakelsen deres. Ergoterapeuter kan sette inn helsefremmende tiltak som er individuelt tilpasset ungdommens behov, samtidig iverksette mer generelle forebyggende tiltak. Studien belyser at det er behov for flere faggrupper i skolen og mer faglig utvikling for å forbedre tjenestene og forebygge frafall i ungdomskolen.

Introduction/ Background: School is an important contributor to the development of children and young people, but the dropout rate is increasing, and more people are dreading going to school. School dropout can lead to challenges with gaining employment and social exclusion. Occupational therapists must be able to accommodate people so that they can participate in everyday activities such as school. This study shows that there is a need for more research on the occupational therapist's role with dropout rates in lower secondary school, in a Norwegian context. The purpose of the study is therefore to shed light on dropout rates from lower secondary school, the occupational therapist's role and how occupational therapists can contribute to reducing dropout rates.

Method: The study uses a qualitative method, where three semi-structured interviews have been conducted with occupational therapists who have experience with dropout in lower secondary school. Thematic analysis by Braun & Clark (2006) was used as a tool in the analysis of collected data.

Result: The analysis identified three main topics that describe the results. The topics were: enabling participation in school, the occupational therapist's assessment and intervention and the occupational therapist as a resource in school.

Conclusion: An occupational therapist can see and assess adolescents and what factors affect their participation. Occupational therapists can implement health-promoting interventions that are individually adapted to the needs of adolescents, while at the same time implementing more general preventive interventions. The study highlights that there is a need for more occupations in school and more occupational development to improve services and prevent dropout in lower secondary school.