Minoritetsforeldres møter med barnevernet i Norge: En litteraturstudie

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker minoritetsforeldres erfaringer med barnevernet i Norge, med fokus på hvordan faktorer som kultur, språk og tillit påvirker deres møte med systemet. Forskning viser at mange minoritetsforeldre føler seg misforstått og marginalisert i møte med barnevernet. Dette kan skyldes kulturelle forskjeller, språkbarrierer og manglende forståelse for deres bakgrunn og praksis. Mange minoritetsfamilier opplever at barnevernet ikke tar tilstrekkelig hensyn til deres kultur, noe som kan føre til lav tillit og frykt for at barna skal bli fjernet. Studien påpeker også at misforståelser rundt foreldrepraksiser, særlig de som er kulturelt betinget, kan føre til stigmatisering og feilslutninger i barnevernets vurdering. Oppgaven analyserer hvordan disse faktorene påvirker samarbeidet mellom barnevernet og minoritetsfamilier og diskuterer viktigheten av økt kulturkompetanse og tilpasset kommunikasjon. Et viktig funn er at en dynamisk kulturforståelse, som anerkjenner både statiske og dynamiske aspekter ved kultur, er avgjørende for å kunne tilby rettferdig og helhetlig hjelp. Oppgaven konkluderer med at barnevernet må forbedre kommunikasjonen og tilpasse sine metoder for å bedre møte minoritetsfamilienes behov.

This bachelor’s thesis examines the experiences of minority parents with child welfare in Norway, focusing on how factors such as culture, language, and trust influence their interactions with the system. Research shows that many minority parents feel misunderstood and marginalized when engaging with child welfare. This is often due to cultural differences, language barriers, and a lack of understanding of their backgrounds and practices. Many minority families report that child welfare does not sufficiently consider their cultural context, leading to low trust and fear of having their children removed. The study also highlights how misunderstandings around parenting practices, particularly those influenced by culture, can lead to stigmatization and misjudgments in the child welfare assessment. The thesis analyzes how these factors impact collaboration between child welfare services and minority families and discusses the importance of increased cultural competence and tailored communication. A key finding is that a dynamic understanding of culture, which acknowledges both static and evolving cultural aspects, is crucial for providing fair and holistic support. The thesis concludes that child welfare must improve communication and adapt its methods to better meet the needs of minority families.