Integrering på arbeidslinjas vilkår: En analyse av sammenhengen mellom arbeidsrettet integrering og sosial inkludering av innvandrerkvinner

Abstract

Arbeidsrettet integrering spiller en avgjørende rolle i innvandrerkvinners integreringsprosess, da denne formen for integrering griper inn i flere integreringsdimensjoner – system, økonomisk, sosial og verdi. Formålet med arbeidsrettet integrering i Norge bygger på arbeidslinja, som handler om å få flest mulig i yrkesaktiv alder til å delta i arbeidslivet, fortrinnsvis i fulltid. Arbeidslivet er ikke bare en kilde til økonomisk selvstendighet, men også en viktig arena for språkopplæring, utvikling av kulturforståelse, nettverksbygging og sosial inkludering. For innvandrerkvinner kan det å integreres i arbeidslivet styrke deres posisjon i samfunnet og familien, og gjøre kvinnen til en selvstendig og handlende aktør i eget liv. En slik myndiggjøring av kvinnen kan få positive ringvirkninger for både familie, nasjonale nettverk og samfunnet som helhet, ved å fremme en mer inkluderende og bærekraftig integreringspolitikk. Til tross for dette, viser dagens arbeidsmarked en tendens til å stille økte krav til individuelle kvalifikasjoner, samtidig som tiltakene rettet mot innvandrerkvinner ofte er lite tilpasset deres situasjon. Krav om fulltidsarbeid og rask overgang til arbeid kan virke ekskluderende, spesielt for kvinner med omsorgsansvar. Dette fører til at mange ressurssterke kvinner som ønsker å bidra og komme i kontakt med majoritetsbefolkningen i samfunnet, blir ekskludert. Velferdsstatens arbeidsrettede tiltak er i mange tilfeller generelle og kortsiktige, og mangler individuell oppfølgning. Mange innvandrerkvinner faller dermed utenfor til tross for både innsats, vilje og evner. I tillegg blir innvandrerkvinner ofte møtt med stereotypier og mistenkeliggjøring knytte til kjønnsroller, kultur og ferdigheter. Slike fordommer fører til at viktige forhold som deltidsarbeid og omsorgsoppgaver ikke verdsettes, men snarere sees som barrierer for likestilling. Arbeidslinja overser på den måten kjønns- og kultursensitive behov, noe som kan føre til isolasjon, svekket tillit og redusert deltakelse.

Workfare integration plays a crucial role in the integration process of immigrant women, as this form of integration intervenes in several integration dimensions – system, economic, social and value. The purpose of workfare integration in Norway is based on «arbeidslinja», which is about getting as many people of working age as possible to participate in the labor market, preferably full-time. The labor market is not only a source of economic independence, but also an important arena for language learning, development of cultural understanding, network building and social inclusion. For immigrant women, integrating into working life can strengthen their position in society and the family, and make the woman an active individual in her own lifte. Such empowerment of the woman can have positive ripple effects for the family, nation networks and society as a whole, by promoting a more inclusive and sustainable integration policy.

Despite this, today's labor market shows a tendency to place increased demands on individual qualifications, while measures aimed at immigrant women are often poorly adapted to their situation. Demands for full-time work and a quick transition to work can be exclusionary, especially for women with care responsibilities. This leads to the exclusion of many resourceful women who want to contribute and come into contact with the rest of society. The welfare state's work-oriented measures are in many cases general and short-term, and lack individual follow-up. Many immigrant women are thus excluded despite both effort, will and abilities.

In addition, immigrant women are often faced with stereotypes and suspicion linked to gender roles, culture and language. Such prejudices lead to important conditions such as part-time work and care tasks not being valued, but rather seen as barriers to equality. In this way, «arbeidslinja» overlooks gender and culture-sensitive needs, which can lead to isolation, weakened trust and reduced participation.