Hvilke hensyn bør barnevernet ta stilling til ved fosterhjemsplassering av barn med minoritetsbakgrunn?

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker hvilke hensyn barnevernet må ta ved fosterhjemsplassering av barn med minoritetsbakgrunn. Studien er gjennomført som en litteraturstudie og baserer seg på faglitteratur, forskning og lovverk som belyser forholdet mellom barneverntjenesten og familier med etnisk minoritetsbakgrunn. Formålet er å drøfte hvordan kulturelle, juridiske og sosiale faktorer påvirker barnevernets vurderinger og valg i slike plasseringer. Bakgrunnen for temaet er at barn fra minoritetsgrupper er overrepresentert i barnevernet, samtidig som det eksisterer dokumenterte utfordringer i samarbeidet med disse familiene. Blant annet fører språkproblemer, manglende tillit, lav kulturkompetanse og begrenset tilgang på fosterhjem med samme etnisitet til svakere relasjoner og mindre tilpassede tiltak. Et sentralt tema i oppgaven er barnets rett til å bevare sin kulturelle identitet, slik dette er nedfelt i barnevernsloven og FNs barnekonvensjon. Det drøftes hvorvidt det er til barnets beste å plasseres i et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn, eller om en plassering i etnisk ulike hjem kan ivareta barnets behov like godt. Fordeler og ulemper ved begge alternativer belyses, med fokus på identitet, tilhørighet og integrering. Oppgaven tar videre for seg prinsippene om barnets beste, det biologiske prinsipp og prinsippet om mildeste inngrep. Den argumenterer for at økt kulturkompetanse i barnevernet og hos fosterforeldre er avgjørende for å sikre rettferdige og trygge plasseringer. Avslutningsvis diskuteres hvordan barnevernet kan styrke tillit og samarbeid med minoritetsfamilier. Konklusjonen peker på behovet for bedre rekruttering, økt mangfold i fosterhjemsomsorgen og en mer kultursensitiv praksis.

This bachelor thesis explores the considerations the Norwegian Child Welfare Services must consider when placing children with minority backgrounds in foster care. The study is conducted as a literature review, drawing on academic literature, research, and legal frameworks that shed light on the interaction between child welfare services and ethnic minority families. The main objective is to discuss how cultural, social, and legal factors influence assessments and decisions regarding foster care placements. The background for the topic lies in the overrepresentation of minority children in the child welfare system, along with documented challenges in collaborating with these families. Factors such as language barriers, mistrust, lack of cultural competence, and the underrepresentation of ethnically similar foster homes affect both relationships and the effectiveness of child welfare interventions. A central focus of the thesis is the child’s right to maintain cultural identity, as outlined in the Child Welfare Act and the UN Convention on the Rights of the Child. The thesis examines whether placement in a culturally similar foster home better supports the child’s needs for stability, identity, and integration, or whether ethnically different homes can meet those needs equally well. Advantages and disadvantages of both types of placements are considered. The thesis further discusses core child welfare principles such as the best interests of the child, the principle of least intrusive intervention, and the biological principle. It argues that increased cultural competence—both within the child welfare system and among foster parents—is essential to ensure fair assessments and appropriate placements. In conclusion, the thesis explores ways the child welfare system can improve trust and cooperation with minority families. It emphasizes the need for greater awareness, targeted recruitment, and more culturally sensitive approaches to foster care.