Når styringslogikken møter skjønn: New Public Management og skjønnsutøvelse i barnevernet

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan styringslogikken New Public Management påvirker barnevernsarbeideres mulighet til å utøve faglig skjønn i det kommunale barnevernet. Med utgangspunkt i teori om styring, profesjon og skjønnsutøvelse ser oppgaven på forholdet mellom politiske krav om effektivitet og standardisering på den ene siden, og behovet for profesjonell autonomi og individuell vurdering på den andre. For å belyse dette benyttes Kvello-malen som eksempel. Dette på bakgrunn av dens funksjon som et standardisert verktøy, som også illustrerer styringslogikkens uttrykk i praksis.

Det kommer frem at det ikke nødvendigvis er New Public Management i seg selv som begrenser skjønnsutøvelse, men at det er måten styringslogikken implementeres og praktiseres som er avgjørende. Funnene viser at Kvello-malen kan bidra til økt struktur, systematikk og trygghet, særlig for nyutdannede, men at det samtidig kan begrense fleksibiliteten hvis den brukes uten rom for skjønn. Skjønnsutøvelse er fremdeles sentralt i praksis, men kan svekkes av målstyring, tidspress og dokumentasjonskrav. Det er også risiko for at skjønnsutøvelse reduseres til en formalitet fremfor en reell faglig vurdering, spesielt i tilfeller der beslutninger må begrunnes innenfor forhåndsdefinerte rammer.

Oppgaven diskuterer hvorvidt det er mulig å kombinere styringskrav med profesjonell autonomi. Et viktig poeng er at standardisering og styring kan støtte skjønn, men ikke fullt ut erstatte det. Det stilles spørsmål ved om skjønnsutøvelse mister sin verdi når den kun fungerer som en bekreftelse på allerede definerte prosedyrer. Videre løftes tillitsreformen frem som en mulig vei ut av New Public Management-logikken, med mindre bruk av detaljstyring og økt brukermedvirkning. For at dette skal ha reell effekt, konkluderes det med at det kreves administrative endringer og økt handlingsrom i praksisfeltet.

This thesis examines how the logic of New Public Management affects child welfare worker’s ability to exercise professional discretion within municipal child welfare services. Based on theories of governance, profession and discretion, the thesis explores the tension between political demands for efficiency and standardization on one hand, and the need for professional autonomy and individualized assessment on the other. To illustrate this, the Kvello model is used as an example, as it functions as a standardized tool that demonstrates how this logic is manifested in practice.

The findings suggest that it is not necessarily New Public Management itself that limits the use of discretion, but rather how this logic is implemented and practiced. The Kvello model can contribute to increased structure, consistency and security, especially for newly educated professionals, but may also restrict flexibility if applied without allowing room for discretionary judgement. Discretion remains essential in child welfare workers’ practice, but it can be weakened by goal-oriented management, time pressure, and documentation requirements. There is also a risk that discretionary decision-making becomes a formality rather than a genuine professional evaluation, particularly when decisions must be justified within predefined frameworks.

The thesis discusses whether it is possible to reconcile governance demands with professional autonomy. A key point is that standardization and management can support discretion but cannot replace it. The question is raised whether discretion loses its value when it merely serves to confirm already defined procedures. Furthermore, the trust reform is highlighted as a potential path away from the New Public Management logic, emphasizing less detailed control and more user participation. For this to have a real impact, the thesis concludes that administrative changes and increased room for professional judgment in practice are necessary.