Fordommer på museum

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker samspillet mellom dialog og fordommer i museal formidling av vanskelig historie, med Jødisk Museum i Trondheim som case. Gjennom kvalitativ metode basert på semistrukturerte intervjuer med museets formidlere, søker studien å belyse hvordan dialog benyttes som verktøy i møte med fordomsfulle og antisemittiske utsagn eller holdninger blant skoleelever, samt hvilke muligheter og begrensinger som ligger i det dialogiske rommet.

Analysen viser at dialog i museumsformidling kan fungere både som et pedagogisk redskap og som et normativt ideal, hvor formidlerne balanserer mellom å etablere tillit, utfordre stereotypier og ivareta minoritetsperspektiver. Samtidig tydeliggjøres det at dialogens transformative potensial er kontekstuelt betinget og sårbart for strukturelle faktorer som tidsrammer, forkunnskap og relasjonen mellom formidler og elevgruppe. I sammenheng med dette drøftes dialogens etiske implikasjoner, og hvorvidt det i enkelte situasjoner er utilstrekkelig med kun dialog for å motvirke diskriminerende forestillinger. Oppgaven løfter frem behovet for en kritisk refleksjon rundt dialogens funksjon i formidlingen av minoritetshistorie og samfunnsaktuelle spørsmål.

Nøkkelord: dialog, fordommer, vanskelig historie, formidling, etikk, antisemittisme, minoritetsperspektiv, Jødisk Museum i Trondheim

This bachelor's thesis explores the interplay between dialogue and prejudice in the museological dissemination of difficult history, using the Jewish Museum in Trondheim as a case study. Employing a qualitative research method based on semi-structured interviews with the museum's educators, the study seeks to shed light on how dialogue is used as a tool in encounters with prejudice or antisemitic statements and attitudes among school students, as well as the possibilities and limitations inherent in the dialogical space.

The analysis reveals that dialogue in museum education can serve both as a pedagogical instrument and as a normative ideal, wherein educators navigate the delicate balance of trust, challengig stereotypes, and safeguarding minority perspectives. At the same time, it becomes evident that the transformative potential of dialogue is contextually dependent and vulnerable to structural factors such as time constraints, prior knowledge, and the relationship between the educator and the student group. In light of this, the ethical implications of dialogue are discussed, including whether dialogue alone is sufficient to counteract discriminatory notions in certain situations. The thesis highlights the need for critical reflection on the role of dialogue in the communication of minority histories and contemporary societal issues.

Keywords: dialogue, prejudice, difficult history, museum education, ethics, antisemitism, minority perspective, Jewish Museum in Trondheim