Diversity in the Norwegian Viking Age: an osteobiographical approach

Abstract

Sammendrag Denne doktorgradsavhandlingen undersøker sosial organisasjon under norsk vikingtid (ca. 750–1050 e.Kr.) gjennom et bioarkeologisk og postkolonialt teoretisk perspektiv, med særlig vekt på mobilitet, kosthold, vold og sosial makt. Målet har vært å avdekke regionale og nasjonale mønstre knyttet til sentrale sider ved vikingtidens sosiale organisering, inkludert kjønnet handlingsrom og etnisitet, og å bidra til en bredere diskusjon om samfunnsstruktur og maktutøvelse.

Avhandlingen bygger på tre hovedmål. Først analyseres mobilitet og kosthold basert på resultater fra isotopanalyser for å identifisere regionale forskjeller i Norge under vikingtiden. Deretter undersøkes forholdet mellom voldsnivå og sentralmaktens styrke, med særlig fokus på forskjeller mellom Norge og Danmark. Til slutt utforskes den sosiale kompleksiteten i det multietniske samfunnet i Norge under Vikingtiden, sett i lys av at landet hadde en relativt svak sentralmakt i denne perioden.

Gjennom en biografisk tilnærming og tverrfaglig metodebruk, som kombinerer DNA, isotopdata, osteologiske analyser og arkeologi, utfordres tradisjonelle narrativ. Funnene viser blant annet gruppe- eller familiebaserte reiser. Det avdekkes også tydelige regionale forskjeller i kosthold og voldsnivå. Det økte nivået av vold i Norge tolkes i sammenheng med mer flytende og desentraliserte sosiale strukturer enn i Danmark.

Avhandlingen aktualiserer også samiske grupper, kvinner og barn som samtidige og handlende aktører i vikingtidens samfunn. Gravpraksiser og mobilitetsmønstre blant samiske individer utfordrer etablerte forestillinger. Samlet viser forskningen at den sosiale organiseringen i norsk vikingtid var mer mangfoldig og kompleks enn tidligere antatt, og åpner for nye perspektiver og forskningsspor.

Summary This doctoral thesis investigates social organisation in the Norwegian Viking Age (c. 750–1050 CE) through a bioarchaeological and post-colonial lens, with a particular focus on mobility, diet, violence, and social power. The objective has been to uncover both regional and national patterns in social structure and gendered agency, including considerations of ethnicity and the broader dynamics of social climate and power.

Three central aims guided this work. First, the study explored mobility and diet using multi-isotopic analysis and archaeological data to evaluate regional variation and gender dynamics in these practices. Second, it examined the interplay between violence and the strength of central governance, comparing Norway with Denmark to assess how levels of interpersonal violence relate to broader political structures. Third, the thesis investigated agency and interaction within Norway’s multi-ethnic Viking Age society—particularly among the Sámi, women, and children—in the context of weak central governance.

Using osteobiographical methods and an interdisciplinary approach combining ancient DNA, multi-isotope data, osteology, and archaeology, the study challenges longstanding Norse-centric and male-focused narratives. Findings suggest that long-distance mobility was common to both sexes and often established in childhood, hinting at group or familial travel. Regional dietary patterns and elevated violence levels—especially in Norway—further reflect the complexity of social hierarchies. The thesis foregrounds the Sámi as contemporaneous actors and reveals burial practices that defy conventional categorisation. Overall, the research presents a more nuanced and diversified picture of social organisation in the Norwegian Viking Age and proposes new directions for future research.