Samhandling i byggebransjen - fra visjon til virkelighet

Abstract

Dagens samfunn er preget av hyppige og kontinuerlige endringer, særlig innenfor næringslivet. Bygg-, anlegg-, og eiendomsnæringen er en av de største næringene i Norge og karakteriseres av å være kompleks og tradisjonell. For virksomheter generelt vil det være avgjørende å kunne omstille seg raskt og effektivt for å imøtekomme endringer i samfunnet. En viktig faktor for å håndtere løpende endringer vil være samarbeid med andre aktører, for å utnytte tilgjengelige ressurser på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Denne fordypningsoppgaven tar for seg hvordan relasjonelle faktorer påvirker samhandlingen i byggeprosjekter, noe som stadig blir viktigere for å styrke prosjektenes tilpasningsevne til samfunnsendringer. Oppgaven er utarbeidet basert på informasjon og innspill fra ulike sentrale aktører i byggeprosjektet Construction City. Formålet med oppgaven er å oppnå en dypere forståelse av hvordan relasjoner mellom individer fra ulike selskaper påvirker samhandling. Oppgaven undersøker hvordan individenes relasjoner har bidratt til en mer smidig arbeidsprosess i et interorganisatorisk samarbeid. Følgende problemstilling er derfor utarbeidet:

Hvordan kan relasjoner mellom aktører i store byggeprosjekter fremme bedre samhandling?

For å besvare oppgavens problemstilling har vi benyttet en metodisk tilnærming basert på et intensivt og kvalitativt forskningsdesign. Ved å benytte en enkeltcase-studie vil vi belyse problemstillingen gjennom et spesifikt byggeprosjekt. For å samle inn empiri er det gjennomført ni ulike personlige dybdeintervjuer, med individer fra ulike selskaper i prosjektet. Empiriske funn vil bli drøftet i sammenheng med relevant teori innenfor nettverk, relasjoner, mål og beslutningstaking.

Oppgaven konkluderer med at det er flere faktorer som har bidratt til å styrke aktørenes relasjoner, som igjen har hatt en positiv innvirkning på samhandlingen i prosjektet. Fremtredende faktorer har vært felles forståelse, tillit og en mer horisontal nettverksstruktur. Prosjektgruppen som har ledet arbeidet med utviklingen av næringsbygget, har vært relativt liten sammenlignet med prosjekter av tilsvarende størrelse. De involverte individene, og deres positive holdning til samhandling har vært en vesentlig suksessfaktor. Høy grad av involvering og desentralisert beslutningsmyndighet har bidratt til en arbeidsprosess preget av lavt konfliktnivå og sterk motivasjon for å nå felles mål.

Today ́s society is characterized by frequent and continuous changes, especially within the business sector. The construction and real estate industry is one of the largest industries in Norway and is characterized by being complex and traditional. For business in general, it will be crucial to be able to adapt quickly and effectively to accommodate changes in society. An important factor in handling ongoing changes will be cooperation with other participants, to utilize available resources in an efficient and appropriate manner.

This thesis examines how relational factors affect interactions in construction projects, which is becoming increasingly important for strengthening the projects adaptability to changes in society. This thesis has been written based on information and input from various key participants in the construction project, Construction City. The purpose of this thesis is to gain a deeper understanding of how relationships between individuals from different companies affect interactions and collaboration. This thesis examines how the individuals ́ relationships have contributed to a smoother work process in an interorganizational collaboration. Therefore, the following statement of problem was formulated:

How can relationships between actors in large construction projects promote better collaboration?

To answer the statement of problem, we have used a methodological approach based on an intensive and qualitative research design. By using a single case study, we will highlight the issue through a specific construction project. To collect empirical data, nine different personal in-depth interviews have been conducted, with individuals from different companies in the project. Empirical findings will be discussed in the context of relevant theory within networks, relationships, goals and decision-making.

The thesis concludes that there are several factors that have contributed to strengthening the participants relationships, which in turn have had a positive impact on the collaboration in the project. Prominent factors have been common understanding, trust and a more horizontal network structure. The project group that has worked on the development of the Construction City building has been relatively small compared to projects of a similar size. The individuals involved, and their positive attitude towards collaboration, have been a significant success factor. A high level of involvement and decentralized decision-making has contributed to a work process characterized by a low level of conflict and strong motivation to achieve common goals.