Mangfold og innovasjon i Hæren

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hva jobbrelevant mangfold betyr for innovasjonskulturen i Hærens stabsfunksjoner. Innovasjon er viktig for både offentlig og privat sektor for løse fremtidens problemstillinger. Forsvaret en organisasjon med sterke hierarkiske strukturer og standardiserte utdanningsløp, noe som kan begrense mangfoldet i utdanning, kompetanse og erfaring. Denne studien tar utgangspunkt i teorier om innovasjon, organisasjonskultur og jobbrelevant mangfold. Den undersøker hvordan hærens eksisterende jobbrelevante mangfold kan utnyttes til innovasjon og hvordan det kan hemme innovasjon i hærens stabsfunksjoner. Problemstillingen for masteroppgaven er: «Hva betyr jobbrelevant mangfold for innovasjonskulturen i Hærens stabsfunksjoner?» For å belyse dette, er det formulert tre forskningsspørsmål som fokuserer på stabsmedarbeidernes opplevelse av jobbrelevant mangfold, hvordan det tilrettelegges for innovasjonskultur og hvordan jobbrelevant mangfold utnyttes i praksis. Studien bruker kvalitativ forskningsmetode for svare på problemstillingen, hvor dybdeintervjuer med offiserer, befal og spesialister i avdelinger i Hæren har blitt analysert ved hjelp av tematisk analyse. Funnene viser at jobbrelevant mangfold har en betydelig påvirkning på innovasjonskultur. Samtidig avhenger dette av flere faktorer, blant annet ledelsens holdninger, strukturelle forhold og eksisterende praksiser for tverrfaglig samarbeid. Funnene indikerer at selv om Hæren har et stort potensial for innovasjon gjennom kompetanse-, erfaring- og perspektivmangfold, er det flere utfordringer knyttet til en kultur som verdsetter tradisjon, manglende insentiver for innovasjon og barrierer for innovasjon i den hierarkiske strukturen. Det er behov for økt bevissthet om hvordan ulike kompetanser og erfaringer kan utnyttes, samt tiltak for å skape en mer åpen kultur for kreativitet og eksperimentering. Studien bidrar til eksisterende internasjonal forskning på innovasjon i militære organisasjoner ved å gi et perspektiv fra det norske Forsvaret. Den har også praktiske implikasjoner for Hæren og andre hierarkisk oppbygde organisasjoner. Ledelsen bør i større grad tilrettelegge for tverrfaglige team, fleksible karriereveier og en kultur som verdsetter nyskaping. Videre forskning bør undersøke hvordan Forsvarets andre forsvarsgrener håndterer jobbrelevant mangfold, og hvordan kvantitative metoder kan benyttes for å validere funnene i denne studien. Nøkkelord: Jobbrelevant mangfold, innovasjonskultur, Forsvaret, militære organisasjoner, organisasjonskultur, innovasjon.

This master's thesis examines the role of job-relevant diversity in shaping the innovation culture within the Norwegian Army's staff functions. Innovation is essential for both the public and private sectors in addressing future challenges. The Norwegian Armed Forces, as a highly structured and hierarchical organization with standardized educational pathways, may have limitations in terms of diversity in education, competence, and experience. This study is based on theories of innovation, organizational culture, and job-relevant diversity. The study explores how the Norwegian Army's existing job-relevant diversity can be leveraged to foster innovation, as well as how it may hinder innovation within the staff functions. The main research question for this master's thesis is: «What does job-relevant diversity mean for the innovation culture in the Norwegian Army’s staff functions?» To investigate this, three research questions were used, focusing on staff members' perceptions of job-relevant diversity, how innovation culture is facilitated, and how job-relevant diversity is utilized in practice. A qualitative research method was employed to address the research question, using in-depth interviews with officers, non-commissioned officers, and specialists from various units in the Norwegian Army. The collected data were analysed using a thematic analysis. The findings indicate that job-relevant diversity significantly influences innovation culture, but its impact is contingent upon several factors, including leadership attitudes, structural conditions, and existing practices for interdisciplinary collaboration. The findings suggest that while the Norwegian Army has substantial potential for innovation through diversity in competence, experience, and perspectives, several challenges persist. These include a culture that strongly values tradition, a lack of incentives for innovation, and hierarchical barriers for innovation. There is need of greater awareness of how different competences and experiences can be utilized, along with measures to foster a more open culture for creativity and experimentation. This study contributes to existing international research on innovation in military organizations by providing insights from the Norwegian Armed Forces. It also has practical implications for the Army and other hierarchical organizations, suggesting that leadership should further facilitate interdisciplinary teams, flexible career pathways, and a culture that values innovation. Future research should explore how other branches of the Armed Forces handle job-relevant diversity and how quantitative methods can be used to validate the findings of this study. Keywords: Job-relevant diversity, innovation culture, Norwegian Armed Forces, military organizations, organizational culture, innovation.