Effekten av individuelle og sosiale faktorer på digital kompetanse
Description
Full text not available
Abstract
Digital kompetanse i den norske befolkningen spiller en sentral rolle i å sikre atinnbyggerne kan navigere og benytte digitale offentlige tjenester effektivt. Til tross for atdigital kompetanse i utgangspunktet er et bredt og sammensatt begrep, har tidligereforskning pekt på at både individuelle og sosiale faktorer kan ha betydelige effekter påutviklingen av digital kompetanse. Denne oppgaven har som formål å undersøke tilhvilken grad disse faktorene, inkludert demografiske variabler, økonomiske ressurser ogsosiale tilknytninger, påvirker den enkeltes digitale kompetansen.Hensikten med studien er å kartlegge hvordan faktorer som alder, kjønn, tilfredshet,innvandrerstatus, inntekt, kommunetilhørighet, arbeidsstatus, utdanning ogfunksjonsnedsettelse, samt sosiale dimensjoner som tilfredshet med kommunen,kvaliteten på kommunale tjenester, og medlemskap i foreninger, samhandler for å formeindividets digitale kompetanse. Data er hentet fra Innbyggerundersøkelsen 2023, som giret representativt tverrsnitts-grunnlag for å belyse disse sammenhengene.Analysen omfatter flere statistiske metoder. Først ble det utført korrelasjonsanalyser somindikerer at digital kompetanse har en svak, men signifikant positiv sammenheng medalder og inntekt, mens den er negativt korrelert med graden av ruralitet. Videre ble t-tester benyttet for å avdekke signifikante forskjeller mellom grupper, der for eksempelde med høy utdanning, personer uten rapportert funksjonsnedsettelse, samt i kontrastmed tidligere forskning innvandrere, personer uten inntektsgivende arbeid og barnløse, igjennomsnitt oppnår høyere digitale ferdigheter. Bivariat regresjonsanalyse for deindividuelle og sosiale faktorene bekrefter disse sammenhengene, med sterke positiveeffekter for utdanning og generell tilfredshet, og negative effekter for arbeidsstatus,funksjonsnedsettelse og det å ha barn. Ved å inkludere både individuelle og sosialevariabler i en multivariat modell, øker den samlede forklaringskraften fra omtrent 17 %til over 50 %, noe som understreker at kombinasjonen av disse faktorene gir et mernyansert bilde av de komplekse mekanismene bak digital kompetanse.Sammenfattet viser studien at mens enkelte individuelle faktorer, slik som utdanning oginnvandrerstatus, har klare og signifikante effekter på digital kompetanse, spiller ogsåsosiale faktorer, spesielt tilfredshet med kommunen og kommunens tjenester, envesentlig rolle. Funnene belyser dermed betydningen av å integrere både individuelle ogsosiale perspektiver for å oppnå en helhetlig forståelse av hvordan digital kompetanseutvikles i den norske befolkningen. Digital competence in the Norwegian population plays a central role in ensuring thatcitizens can navigate and use digital public services effectively. Despite the fact thatdigital competence is initially a broad and complex concept, previous research haspointed out that both individual and social factors can have significant effects on thedevelopment of digital literacy. The purpose of this thesis is to investigate the extent towhich these factors, including demographic variables, financial resources and socialconnections, influence an individual's level of digital competence.The purpose of the study is to map how factors such as age, gender, satisfaction,immigrant status, income, municipality affiliation, employment status, education anddisability, as well as social dimensions such as satisfaction with the municipality, thequality of municipal services and membership in associations, interact to shape anindividual's digital competence. Data is taken from the 2023 Norwegian Citizen Survey,which provides a representative cross-sectional basis for elucidating these relationships.The analysis includes several statistical methods. First, correlation analyses wereperformed, indicating that digital competence has a weak but significant positiverelationship with age and income, while it is negatively correlated with the degree ofrurality. Furthermore, t-tests were used to reveal significant differences between groups,where for example immigrants, people without gainful employment, those with higheducation, as well as people without reported disabilities and without children, onaverage achieve higher digital skills. Bivariate regression analysis for the individual andsocial factors confirms these relationships, with strong positive effects for education andgeneral satisfaction, and negative effects for employment status, disability and havingchildren. By including both individual and social variables in a multivariate model, theoverall explanatory power increases from approximately 17% to over 50%, whichemphasizes that the combination of these factors provides a more nuanced picture of thecomplex mechanisms behind the concept.In summary, the study shows that while some individual factors, such as education andimmigrant status, have clear and significant effects on digital competence, social factors,especially satisfaction with the municipality and its services, also play a significant role.The findings thus highlight the importance of integrating both individual and socialperspectives to achieve a holistic understanding of how digital competence is developedin the Norwegian population.