Hvordan skiller glyfosat og DDT seg når det gjelder miljøaspekter, og hvilke faktorer bør vektlegges i vurderingen av deres risiko i landbruket?

Abstract

I denne oppgaven vil to ulike plantevernmidler, henholdsvis DDT og glyfosat sammenlignes. Kjemiske og fysiske egenskaper vil redegjøres, og hvordan disse gir ytterligere påvirkning knyttet til persistens i ulike miljø, bioakkumulering og biomagnifisering. Oppgavens formål knyttes seg til diskusjon rundt miljøaspekter for begge plantevernmidlene. DDT har vært forbudt i en lenger tidsperiode, mens glyfosat er blant det mest brukte ugressmiddelet internasjonalt. Sammenligning av kjemiske parametre som polaritet, vannløselighet, damptrykk og oktanol:vann fordelingskoeffisient, log kow, vurderes i kombinasjon med nedbrytningsmekanismer og halveringstid. Dette gir grunnlag for å kartlegge DDT som en persistent organic pollutant (POP) i motsetning til glyfosat, og er med å begrunne den strenge reguleringen av bruk av DDT i dag.

In this thesis, two different pesticides, DDT and glyphosate will be compared. Chamical and physical properties will be explained, and how these have further effects related to persistence in different environments, bioaccumulation and biomagnification. The aim of the thesis relates to discussion of environmental aspects for both pesticides. DDT has been banned for a long time, while glyphosate is among the most widely used herbicides used internationally. Comparison of chemical parameters such as polarity, water solubility, vapor pressure and octanol:water partition coefficient log kow, are assessed in combination with degradation mechanisms and half-life. This provides a basis for mapping DDT as a persistent organic pollutant (POP), in constrast to glyphosate, and helps to justify the strict regulation of the use of DDT today.