«Bærekraftig kompetansearbeid – bruk av samskaping i offentlig sektor» Hvordan opplevde de ansatte i kommunens Seksjon helse og velferd samskapingsprosessen og hvordan kan prosessen bidra til en mer bærekraftig leveranse av kompetansearbeidet?

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan samskapingsprosesser kan bidra til bærekraftig kompetansearbeid i offentlig sektor, med fokus på helse- og velferdsseksjonen i en stor norsk kommune. Bakgrunnen for studien er behovet for nytenkning og innovative løsninger i møte med økte krav, stramme ressurser og utfordringer knyttet til bærekraftige tjenester. Studien tar utgangspunkt i en ny strategisk kompetanseplan, hvor samskaping er benyttet som metodisk tilnærming for å utvikle og implementere tiltak for å heve kompetansen til de ansatte. Problemstillingen som belyses er: «Hvordan opplevde de ansatte i kommunens seksjon Helse og velferd samskapingsprosessen, og hvordan kan prosessen bidra til en mer bærekraftig leveranse av kompetansearbeidet?» Dette spørsmålet er sentralt fordi samskaping som metode ikke bare kan forbedre kompetansearbeidet internt, men også har potensial til å skape varige strukturelle endringer i offentlig sektor. Ved å bryte ned organisatoriske siloer og fremme samarbeid på tvers av virksomheter, kan samskaping bidra til økt effektivitet, bedre ressursutnyttelse og mer helhetlige tjenester. Dette er spesielt viktig i en tid hvor offentlige tjenester møter økte krav og forventninger fra samfunnet, samtidig som ressursene er begrensede. Oppgaven bruker translasjonsteoriens fire faser som analytisk rammeverk; problematisering, interesseskaping, innrullering og mobilisering. Gjennom en kvalitativ case-studie, med fokusgruppe- og individuelle intervjuer, er data samlet fra to samskapingsgrupper som arbeidet med temaene nyansatte og hjerte-lungeredning (HLR). Disse temaene ble valgt fordi de representerer sentrale kompetanseutfordringer i helse- og velferdsseksjonen. Nyansatte er et viktig fokusområde for å sikre god introduksjon og oppstart, noe som styrker kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Hjerte-lungeredning (HLR) ble prioritert som et kritisk tema som krever jevnlig oppdatering av kompetanse for å ivareta pasientsikkerheten. Valget av disse temaene sikret både praktisk relevans og bred deltakelse, samtidig som de fungerte som piloter for å teste samskapingsmetodikken i kompetansearbeidet. Funnene viser at problematiseringsfasen bidro til en felles forståelse av utfordringer og mål, noe som flere deltakere uttrykte som «nyttig for å skape et klart felles fokus». I fasen for interesseskapning ble engasjementet styrket ved å legge til rette for aktiv deltakelse og samarbeid på tvers av virksomheter, noe som bidro til økt tillit og tro på prosjektet. Dette viser hvordan interesseskapingen ikke bare engasjerte, men også bidro til en opplevelse av fellesskap og motivasjon. I innrulleringsfasen ble ansvarsfordeling og roller tydeliggjort, noe som styrket deltakernes opplevelse av eierskap og relevans. Mobiliseringen resulterte i konkrete tiltak, som både ledelsen og deltakerne opplevde som verdifulle for arbeidet med kompetanseutvikling. Ansattes erfaringer peker på at samskaping fremmer tverrfaglig samarbeid, økt motivasjon og bedre ressursutnyttelse. Likevel viser studien at samskaping krever tydelig ledelsesforankring, kontinuerlig oppfølging og strukturer som sikrer langsiktig implementering. Underveis i prosessen ble det identifisert konkrete barrierer som tidspress og manglende kapasitet, noe som i perioder hemmet fremdriften. I tillegg opplevde enkelte at uklare roller og forventninger skapte frustrasjon i begynnelsen av prosessen. Disse utfordringene kan overvinnes ved å etablere tydeligere ansvarsfordeling fra start, styrke tidsstyring gjennom prioriteringer fra ledelsen, og sikre kontinuerlig kommunikasjon for å opprettholde engasjement og fokus gjennom hele samskapingsprosessen. Studien konkluderer med at samskapingsprosesser kan være en effektiv metode for å bryte ned siloer og skape mer helhetlige og bærekraftige løsninger innen kompetansearbeid. Anbefalinger inkluderer videreutvikling av samskapingsmetodikken ved å etablere faste samskapingsarenaer med klare mål og tidsrammer. Videre anbefales det tett oppfølging av tiltak og regelmessig rapportering og dialog med ledelsen. Strukturerte delingsmøter og opplæringsprogrammer kan styrke læringskulturen og fremme tverrfaglig samarbeid. Dette vil legge til rette for kontinuerlig innovasjon og sikrer at samskapingsprosesser blir en integrert del av organisasjonens kompetansearbeid.

This master’s thesis explores how co-creation processes can contribute to sustainable competence development in the public sector, with a focus on the Health and Welfare section of a large Norwegian municipality. The background for the study is the pressing need for innovative approaches and new solutions to address increasing demands, limited resources, and challenges related to sustainable service delivery. The study is based on a new strategic competence plan where co-creation is used as a methodological approach to develop and implement measures for improving employee competence. The research question addressed is: “How did employees in the municipality’s Health and Welfare section experience the co-creation process, and how can this process contribute to a more sustainable delivery of competence development?” This question is central because co-creation, as a method, not only has the potential to improve internal competence work but also to drive lasting structural changes in the public sector. By breaking down organizational silos and fostering collaboration across units, co-creation can lead to increased efficiency, better resource utilization, and more holistic services. This is particularly crucial in a time when public services face growing societal demands alongside constrained resources. The thesis uses the four phases of translation theory—problematization, interessement, enrollment, and mobilization—as its analytical framework. Through a qualitative case study, data were collected using focus groups and individual interviews with participants from two co-creation groups working on the themes of new employees and cardiopulmonary resuscitation (CPR). These themes were chosen because they represent key competence challenges in the Health and Welfare section. New employees are a critical focus area to ensure a smooth onboarding process that enhances service quality and continuity. CPR was prioritized as a crucial area requiring regular competency updates to maintain patient safety. The selection of these themes ensured both practical relevance and broad participation while also serving as pilots to test the co-creation methodology in competence development. The findings indicate that the problematization phase facilitated a shared understanding of challenges and objectives, which several participants described as "useful for creating a clear common focus." During the interessement phase, engagement was strengthened by fostering active participation and collaboration across units, which contributed to increased trust and belief in the project. This demonstrates how the interessement phase not only engaged participants but also fostered a sense of community and motivation. In the enrollment phase, clarifying responsibilities and roles enhanced participants’ sense of ownership and relevance. The mobilization phase resulted in concrete measures that were perceived as valuable by both the leadership and participants in advancing competence development. The employees’ experiences highlight that co-creation promotes interdisciplinary collaboration, increased motivation, and better resource utilization. However, the study also reveals that co-creation requires clear leadership commitment, continuous follow-up, and structures to ensure long-term implementation. Along the way, specific barriers were identified, including time constraints and limited capacity, which at times hindered progress. Additionally, some participants experienced frustration at the start of the process due to unclear roles and expectations. These challenges can be addressed by establishing clearer responsibility allocation from the outset, strengthening time management through leadership prioritization, and ensuring continuous communication to maintain engagement and focus throughout the co-creation process. The study concludes that co-creation processes can be an effective method for breaking down silos and creating more holistic and sustainable solutions in competence development. Recommendations include further development of the co-creation methodology by establishing regular co-creation arenas with clear goals and timelines. Additionally, close follow-up on initiatives, regular reporting, and dialogue with leadership are recommended. Structured sharing meetings and training programs can strengthen the culture of learning and promote interdisciplinary collaboration. These measures will facilitate continuous innovation and ensure that co-creation processes become an integral part of the organization’s competence development.