Intensivsykepleieres erfaringer med deltakelse i raskt responsteam: En kvalitativ studie

Abstract

Introduksjon: Tidlig identifisering av pasientforverring er avgjørende for å forhindre langvarig sykehusopphold, overføring til høyere behandlingsnivå og dødelighet. Flere sykehus har derfor opprettet ulike former for raskt responsteam (RRT) til å bistå dersom tilstanden til pasienter utenfor intensivavdelingen skulle forverres. Selv om sammensetning og organisering varierer, spiller intensivsykepleieren en sentral rolle i teamet. Studier viser at RRT kan redusere intensivinnleggelser og uventede dødsfall. Deltakelse i RRT kan imidlertid medføre utfordringer knyttet til ressursfordeling, økt arbeidsbelastning og fravær fra intensivavdelingen. Det er begrenset forskning på hvordan dette påvirker intensivsykepleierens arbeidshverdag og avdelingens drift.

Hensikt: Hensikten med studien var å utforske intensivsykepleieres erfaringer med deltakelse i RRT. Målet var å skape kunnskap om disse erfaringene for å få en dypere forståelse for deres opplevelse av ansvar, balansen mellom oppgaver og innvirkning på egen arbeidshverdag. Metode: Studien har et kvalitativt, eksplorativt design. Deltakerne ble rekruttert ved strategisk utvalg. Totalt åtte deltakere fra to ulike universitetssykehus ble inkludert. Utvalget besto av fem intensivsykepleiere fra en spesialisert intensivavdeling og tre intensivsykepleiere fra en generell intensivavdeling. Deltakerne som ble rekruttert hadde erfaring fra både sykepleieledet og legeledet RRT. Datainnsamlingen ble gjennomført digitalt med individuelle intervju via Zoom eller Teams. Lydopptak ble transkribert og deretter analysert ved bruk av tematisk analyse. COREQ sjekkliste for kvalitativ forskning ble benyttet. Resultat: Studien resulterte i tre overordnede tema: 1) En arbeidshverdag preget av uforutsigbarhet, 2) Møte med ulike dilemma og 3) Styrket samhandling og kunnskapsutveksling. Temaene nyanseres i undertemaene: 1) Å arbeide i et dynamisk miljø og Samtidige krav og prioriteringer, 2) Ansvarsområder utfordres, Uavklart behandlingsnivå og Samspill mellom tilbud og etterspørsel, og 3) Ressurs for fagutvikling, En arena for kompetansedeling og Fremmer intensivfaget.

Konklusjon: Deltakerne var positive til deltakelse i RRT og delte en overvekt av gode erfaringer tilknyttet intensivavdelingens drift av funksjonen. Våre funn indikerer at intensivsykepleieren er en nøkkelaktør og viktig pådriver for at raskt responssystemet (RRS) skal fungere i praksis. Ved tverrfaglig samhandling på tvers av avdelinger kan intensivsykepleierne bidra til å fremme pasientsikkerhetsarbeidet, samtidig som samarbeidet kan virke rekrutterende til intensivmiljøet. Fremtidige studier kan med fordel kombinere kvalitative og kvantitative metoder for å utforske både opplevelser, men også målbare effekter av RRT. Å inkludere perspektiv som representerer alle ledd i RRS kan bidra til større forståelse for hvilke rammer intensivsykepleierne arbeider under.

Introduction: Early identification of patient deterioration is crucial to prevent prolonged hospital stays, transfers to higher levels of care, and mortality. As a result, many hospitals have established various forms of rapid response teams (RRT) to assist when a patient´s condition worsens outside the intensive care unit. Although the composition and organization of the teams vary, the intensive care nurse plays a key role. Studies indicate that RRT can reduce intensive care admissions and unexpected deaths. However, participation in RRT can lead to challenges related to resource allocation, increased workload, and absence from the ICU. There is limited research on how this affects the intensive care nurse´s workday and departmental operations.

Aim: The aim of the study was to explore intensive care nurses’ experiences of participation in RRTs. The goal was to generate knowledge about these experiences to gain a deeper understanding of their perceptions of responsibility, the balance between tasks, and the impact on their daily work.

Method: The study has a qualitative, exploratory design. Participants were recruited through strategic selection, including a total of eight participants from two different university hospitals. The sample consisted of five ICU nurses from a specialized ICU and three ICU nurses from a general ICU. The recruited participants had experience with both nurse-led and physician-led RRT. Data collection was conducted digitally through individual interviews. Audio recordings were transcribed and then analyzed using thematic analysis. The COREQ checklist for qualitative research was employed.

Results: The study resulted in three overall themes: 1) A workday characterized by unpredictability, 2) Encounters with various dilemmas and 3) Strengthened collaboration and knowledge exchange. These themes are further nuanced through the following subthemes: 1) Working in a dynamic environment and Simultaneous demands and priorities, 2) Challenged areas of responsibility, Unclear levels of care and The interaction between supply and demand, and 3) A resource for professional development, A platform for knowledge sharing, and promoting the field of intensive care.

Conclusion: The participants were positive about participating in RRTs and shared most good experiences related to the ICU's operation of the function. Our findings indicate that ICU nurses are key contributors and essential drivers in ensuring that the RRS model functions effectively in practice. Through interdisciplinary collaboration across departments, ICU nurses can help promote patient safety efforts, while also potentially contributing to recruitment into the intensive care environment. Future studies could benefit from combining qualitative and quantitative methods to explore both experiences and measurable effects of RRT. Including perspectives representing all levels of the rapid response system (RRS) could enhance the understanding of the framework within which ICU nurses operate.