HVORDAN KAN SYKEPLEIERE MØTE PASIENTERS PSYKISKE REAKSJONER UNDER REHABILITERINGSFASEN ETTER HJERNESLAG?

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Hvert år rammes omtrent 12 000 mennesker av hjerneslag i Norge. Hjerneslag kan føre til ulike funksjonsnedsettelser og ha betydelige konsekvenser for den psykiske helsen. Mange pasienter opplever følelsesmessige og atferdsmessige endringer etter et hjerneslag, noe som kan være ødeleggende og påvirke rehabiliteringen negativt. Hensikt: Oppgaven tar sikte på å analysere de psykiske reaksjonene som oppstår etter et hjerneslag, og hvordan sykepleiere best kan støtte pasientene gjennom disse reaksjonene. Metode: Systematisk litteraturstudie er brukt som metode i denne oppgaven, og ser på resultater fra ti vitenskapelige fagartikler som vi støtter oss på relevant litteratur. Resultat: Hjerneslagpasienter opplever ofte en rekke psykiske utfordringer som en naturlig følge av hjerneslag. Mange opplever ulike følelser og bekymringer etter hjerneslag, noe som resulterer i psykisk nød som gir utrykk som angst, panikk, skyldfølelser, tristhet, inkongruens, ukontrollerbar emosjonalitet, rekonvalesens, tapet av selvet, følelse av ensomhet og isolasjon. Konklusjon: Sykepleiere spiller en nøkkelrolle i å ivareta pasientens psykososiale behov. Det er viktig med tverrfaglig og helhetlig oppfølging for å sikre best mulig rehabilitering. Pårørende har en betydelig rolle i rehabiliteringsfasen etter hjerneslag. Det er også behov for mer kunnskap og systematiske metoder i rehabiliteringsprosessen.

Nøkkelord: psykiske lidelser, hjerneslag, sykepleie, psykiske reaksjoner etter hjerneslag.

Abstract

Background: Every year, approximately 12,000 people suffer a stroke in Norway. Stroke can lead to various functional impairments and have significant consequences for mental health. Many patients experience emotional and behavioral changes after a stroke, which can be debilitating and negatively impact the rehabilitation process. Aim: The purpose of this thesis is to analyze the psychological reactions that occur following a stroke and to explore how nurses can best support patients through these reactions. Method: A systematic literature review was conducted, based on the findings of ten peer-reviewed scientific articles, supported by relevant literature. Results: Stroke patients often face a range of psychological challenges as a natural consequence of the condition. Many report emotional changes and concerns following a stroke, resulting in psychological distress manifested through anxiety, panic, guilt, sadness, incongruence, uncontrollable emotionality, a sense of loss of self, and feelings of loneliness and isolation. Conclusion: Nurses play a key role in addressing patients’ psychosocial needs. Interdisciplinary and holistic follow-up is essential to ensure the best possible rehabilitation outcomes. Family caregivers also have a significant role in the post-stroke rehabilitation phase. Furthermore, there is a need for more knowledge and systematic approaches in the rehabilitation process. Keywords: mental disorders, stroke, nursing, psychological reactions after stroke.