Biosikkerhet i Settefiskanlegg: Organisatoriske utfordringer og forbedringsmuligheter

Abstract

Denne studien utforsker forhold som påvirker biosikkerhet i norsk settefiskproduksjon, med fokus på sammenhengen mellom ulike organisatoriske faktorer. Studien besvares gjennom de tre forskningsspørsmålene: Hvordan blir biosikkerhet forstått av ansatte på settefiskanlegg? Hvilke biosikkerhetsmessige utfordringer møter settefiskanleggene? Og Hvilke tiltak kan forbedre biosikkerheten?

Informanter som til daglig arbeider på et settefiskanlegg har blitt intervjuet gjennom en kvalitativ studie der informantene identifiserer utfordringer i henhold til biosikkerhet. Det kommer frem at særlig eldre settefiskanlegg har utfordringer knyttet til eldre infrastruktur som kan føre til redusert ventilasjon og ugunstige sluseløsninger som er faktorer som kan redusere biosikkerheten. Anlegg som bruker gjennomstrømmingsteknologi rapporterer om at vannbehandlingen kan være bedre, mens ved bruk av Ras-teknologi er vannbehandlingen god, med det kan være mer utfordrende å kvitte seg med sykdom dersom sykdommen har fått fotfeste. Utilstrekkelige rutiner og prosedyrer for hygiene utgjør også en særlig biosikkerhetstrussel. Tidspress og uventede hendelser er en faktor som rapporteres å kunne bidra til at biosikkerhetsplaner ikke alltid blir fulgt. Det stilles ikke noen spesifikke krav til ansatte på settefiskanleggene, men det er et stort fokus på læring og erfaringsoverføring både blant ansatte, men også på tvers av ansatte i ulike selskaper innenfor bransjen.

For å øke biosikkerheten på settefiskanlegg konkluderer studien med at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming der en tar hensyn til flere faktorer og sammenhenger mellom dem. Det gjelder blant annet innføring av gode nok barrierer for smittesikring, herunder en infrastruktur som dekker kravene til biosikkerhet. I tillegg vil det være sentralt å ha oppdaterte biosikkerhetsplaner som også oppdateres ved behov og følges. Det er behov for en tydelig ledelse som prioriterer biosikkerhet slik at denne kulturen videreføres til de ansatte og fokus på opplæring og faglig utvikling av de ansatte innenfor tematikken biosikkerhet. Ved å kombinere teknologivalg med menneskelige og biologiske faktorer på settefiskanleggene, og se sammenhengen mellom disse vil biosikkerheten i settefiskfasen kunne bedres, noe som kan føre til en mer bærekraftig settefiskproduksjon.

Nøkkelord: Biosikkerhet, Smittesikring, Sikkerhetskultur, læring, Organisering, teknologi, Arbeidsmiljø

This study Explores reasons that effect biosafety in Norwegian Hatchery production, with main focus on the connection between various organizational factors. The study is answered through the research questions: How is biosafety understood by employees at hatcheries? Which biosafety challenges do the hatcheries face? And which measures can improve biosafety?

Informants who work on a day-to-day basis at a hatchery have been interviewed thorough a qualitative study where the informants identify their opinions and challenges in terms of biosafety. It emerges that older hatcheries in particular have challenges linked to older infrastructure which can lead to reduced ventilation inside the hatcheries particularly linked to older infrastructure. Plants that use flow-through systems report that the water treatment can be better, while when using RAS- technology, the water treatment is good, but it can be a challenge if disease gets a foothold in the water. Inadequate routines and procedures for hygiene also pose a particular biosafety threat. Time pressure and unexpected events are factors that is reported to contribute to the fact that the biosafety-plan itself is not always followed. The study shows there are no specific requirements for employees at the hatcheries, but there is a great focus on learning and the transfer of experience both among employees at the hatcheries, but there is a great focus on learning and transfer of experience both among employees, but also across companies within the industry.

In order to increase the biosafety at fish hatcheries, the study concluded that a holistic approach is needed, where several factors and connections between them are taken into account. This applies among factors as good barriers for infection prevention, including an infrastructure that meets the requirements for biosafety. Updated biosafety plans are updated when necessary. The need of strong leadership that priorities biosafety so this culture trickles down to the other employees and focus on learning and professional development within biosafety. But combining technology choices with human and biological factors at the hatcheries, and learning the connection between these, biosafety in the hatchery phase can be improved. Which can lead to a more sustainable hatchery production with better focus on biosafety.

Keywords: Biosafety, Safety culture, Learning, Organizing, technology, Infection control, work-environment