En sektor i endring: En undersøkelse av kompetansebehov for dagens, og fremtidens, forvaltning av helse- og velferdstjenester

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvilken kompetanse som er viktig for forvaltning av helse- og velferdstjenester, og hvilken strategi som bør benyttes for å møte kommende endringer i helse- og velferdssektoren. Undersøkelsen viser at kommunens forvaltningskontor, Helse- og velferdskontoret har gjennomgått mange endringer, både inkrementelle og radikale. Behov for radikale endringer kommer ofte fra de eksterne rammebetingelsene. Inkrementelle endringer skjer langsomt og gradvis, og er ofte et resultat av at saksbehandlerne ser at noe ikke fungerer, spesielt der de vurderer tjenestene til å ikke være tilfredsstillende. Potensialet for å forbedre tjenestene gir saksbehandlerne en indre motivasjon til å delta i endringsprosesser. Prosessen i de inkrementelle endringene skjer gjennom diskusjon, forhandling og erfaringsutveksling. Dette skjer internt på team og avdelingsnivå, samt i møte med eksterne, eksempelvis kommuneledelse eller utøvertjenester. Undersøkelsen viser at en nedenfra- og opp endringsstrategi har gitt gode resultater. Helse- og velferdskontoret opplever at sakene øker i kompleksitet, og det er behov for både generalist- og spesialistkompetanse. Virksomheten har et bredt mandat.. Tjenestene skal forvaltes etter lov- og planverk, kontoret har ansvar for den koordinerende funksjonen i komplekse saker, og fungerer som rådgivere for utøvertjenestene. For å løse disse oppgavene viser min undersøkelse at holdninger er grunnleggende. Videre er sosial kompetanse viktig, da dette handler om evnen til å kommunisere og forhandle. Forvaltningskompetanse sørger for riktig kvalitet på tjenestene. Disse kompetansene er viktig i dag, og vil fortsette å være sentral for Helse- og velferdskontoret. Endringene i trendbildet indikerer at kompleksiteten i saksfeltet vil fortsette å øke. Dette kan føre til at virksomhetens koordinerende funksjon vil bli større. Da kan behovet for systemkunnskap øke. Virksomhetens rådgivende funksjon bør også styrkes. Dette fordrer at saksbehandlerne har spisskompetanse. Planverk legger føringer for at helse- og velferdssektoren i større grad skal yte tjenester som bidrar til selvhjulpenhet. Dette gjør at behovet for rehabiliteringskompetanse øker. Til sist foreslår jeg at for å drive aktiv kompetanseledelse kan kompetansearbeidet struktureres ut fra en prosjektmodell. Dette illustreres med en kompetanseplan som viser forslag til målformuleringer, gir oversikt over eksterne og interne rammebetingelser samt en gevinstoversikt.

In this master's thesis, I examine which skills are important for the administration of health- and welfare services, and which strategy should be used to meet upcoming changes in this sector. This case study shows that the administrative office has undergone many changes, both incremental and radical. The need for radical changes often comes from the external framework conditions. Incremental changes happen slowly and gradually and are often the result of case managers seeing that something is not working, especially where they consider the services to be unsatisfactory. The potential to improve services gives caseworkers an internal motivation to participate in change processes. The process of the incremental changes takes place through discussion, negotiation, and exchange of experience. This takes place internally at team and department level, as well as in meetings with external parties, for example municipal management, or service providers. The survey shows that a bottom-up change strategy has produced good results. The administrative office feels that cases are increasing in complexity, and there is a need for both generalist and specialist expertise. The administration office has a broad mandate. The services must be managed in accordance with legislation and planning, the office is responsible for the coordinating function in complex matters, and acts as advisers for the practitioner services. To solve these tasks, my research shows that attitudes are fundamental. Furthermore, social competence is important, as this is about the ability to communicate and negotiate. Administrative expertise ensures the right quality of services. These skills are important today and will continue to be central to the administration office. The changes in the trend picture indicate that the complexity of the case field will continue to increase. This may lead to the coordinating function becoming greater. Then the need for system knowledge may increase. The company's advisory function should also be strengthened. This requires that the case handlers have specialist expertise. Official plans lay down guidelines for the health and welfare sector to provide services that contribute to self-reliance to a greater extent. This increases the need for rehabilitation expertise. Finally, I suggest that to run active competence management, the competence work can be structured based on a project model. This is illustrated with a competency plan that shows proposals for goal formulations, provides an overview of external and internal framework conditions and an overview of benefits.