Dyrevelferd i endring – ideer og politikk på det norske dyrevelferdsfeltet

Abstract

Norsk sammendrag Hvordan kan utviklingen på det norske dyrevelferdsfeltet forstås og forklares? Spørsmålet er viktig, fordi det setter rammene for framtidens matproduksjon.

Historisk er dyrevelferden i norsk landbruk ansett som god. Tilliten i befolkningen har vært svært høy, og konfliktnivået på temaet har vært litt lavere sammenlignet med andre land. De siste 10-20 årene har vi imidlertid sett en endring med økt oppmerksomhet, mediedekning og debatt om dyrevelferd generelt. Det gjelder både landbruksnæringen, matindustrien, politikken og forskningen. Nye aktører, nye interessekonstellasjoner, innslag av privat styring og økt offentlig debatt skaper en opplevelse av endring i hvordan dyrevelferden i Norge blir forstått og styrt.

I et samfunnsvitenskapelig perspektiv er det imidlertid uklart om, og eventuelt hvordan, denne økte oppmerksomheten påvirker politikken på feltet. Spørsmålet er hva som skjer i møte mellom et offentlig hett tema som dyrevelferd, og et etablert politisk felt som landbrukspolitikken er.

Avhandlingen er en studie av det norske dyrevelferdsfeltet og bidrar til å etablere dyrevelferdspolitikk som et empirisk forskningsfelt innenfor statsvitenskap. Fire forskningsartikler ser på

1) det statsvitenskapelige forskningsfeltet på dyrevelferdspolitikk

2) hvordan politiske partier og politikere rammer inn dyrevelferdspolitikken

3) endringer i befolkningens tillit til god dyrevelferd over tid

4) aktørers ulike forståelser av dyrevelferd i innspillene til ny stortingsmelding om dyrevelferd.

Gjennom analyser av dokumenter, intervjuer, data fra spørreundersøkelser og forskningslitteratur gir studien innsikt i hvordan dyrevelferd kan forstås på ulike måter, og hvilke spenninger dette medfører i den norske dyrevelferdsdebatten.

Avhandlingen identifiserer drivere (dyrevernsorganisasjoner, aktivister, markedsaktører og grønnere politiske partier) og ikke-drivere (landbruks- og næringsaktører, både private og kooperativer og politiske partier) av endring. Studien fremhever særlig dynamikken hvor grunnleggende landbrukspolitiske mål begrenser store endringer i dyrevelferdspolitikken. Denne opplevde politiske passiviteten mobiliserer imidlertid driverne på feltet til å presse på for endring.

Analysene avdekker at befolkningens høye tillit til god dyrevelferd har gått ned, men uten indikasjoner på økende mistillit og polarisering. Folk har generelt blitt litt mindre sikre på om dyrevelferden er god i norsk matproduksjon. Med dette setter avhandlingen søkelys på hvordan det norske dyrevelferdsfeltet består av både stabilitet og endring, reaksjoner og motreaksjoner, som i sum driver utviklingen på feltet fremover.

English summary Understanding how developments in farm animal welfare in Norway are unfolding is crucial because it is a critical factor setting the framework conditions for future food production.

Historically, Norwegian agriculture has been perceived as delivering good animal welfare, with high public trust and low conflict levels compared to other countries. However, the past 10-20 years have seen increased public attention, media coverage, and debate about animal welfare. New stakeholders and constellations of interests, the development of private governance initiatives, and increased public debate are creating a sense of change regarding what constitutes good animal welfare and how to achieve it.

Furthermore, it is unclear how this increased attention affects policymaking about farm animal welfare. The question is what happens when animal welfare, as a hot topic of public debate, meets an established policy area like agricultural policy.

The thesis contributes to establishing animal welfare policy as a research field within political science through four research articles on the Norwegian animal welfare policy and politics:

The research field on farm animal welfare governance in political science How political parties and politicians frame animal welfare policy Changes in public trust in good animal welfare over time Stakeholders' different understandings of animal welfare in submissions to the new white paper on animal welfare

Drawing on documents, interviews, surveys, and research literature, it provides insight into how animal welfare is understood differently and the tensions this causes in the Norwegian debate.

The thesis identifies advocates of change (animal protection organizations, activists, market actors, and green political parties) and advocates for the status-quo (agricultural and business actors, political parties). Notably, it highlights a dynamic where fundamental agricultural policy goals constrain significant changes in animal welfare policy. This political inaction mobilizes actors to pressure for change.

Analysis reveals that public trust in good animal welfare has declined, but without indicating increasing distrust and polarisation. People are just less sure that food production is animal friendly. Consequently, the thesis highlights how the Norwegian animal welfare field experiences stability and change, reactions and counter-reactions, with developments emerging at this intersection.