Selvbildets digitale speil – en kvalitativ studie av ungdoms opplevelse av kropp og selvbilde ved bruk av Instagram

Abstract

Denne studien undersøker hvordan ungdom i alderen 16–18 år opplever at bruk av Instagram påvirker deres selvbilde og forståelse av kropp. Gjennom en kvalitativ tilnærming basert på individuelle intervjuer, har jeg utforsket noen ungdommers erfaringer og opplevelser av hvordan egenorientert og annenorientert bruk av Instagram kan gi både positive og negative konsekvenser for ungdoms kroppsbilde og selvbilde.

Et av hovedfunnene i studien er at det eksisterer en betydelig variasjon i hvordan ungdom opplever effekten av bruk av Instagram. Alle deltagerne i studien uttrykte at de opplevde at Instagram bidrar til økt sammenligning av utseende, noe som i noen tilfeller kunne føre til selvkritikk. Likevel uttrykte ungdommene stor variasjon i hvordan de håndterte disse følelsene, og det varierte i hvilken grad det virket inn på deres selvbilde. Noen deltagere i studien beskrev virkninger som økt kroppsmisnøye og press knyttet til sosial sammenligning med idealiserte kroppsbilder. Samtidig kunne de beskrive at plattformen gir mulighet for inspirasjon, identitetsutvikling og sosial tilhørighet. Det var også ulikt beskrevet i hvilken grad de opplevde positive og negative virkninger ved bruk av Instagram. Denne dualiteten og variasjonen kan forstås i lys av teoretiske perspektiver som tankesett (Dweck, 2017) og selvoppfatning (Von Tetzchner, 2020), der ungdommens tidligere erfaringer, tilbakemeldinger og opplevelser fra barndommen spiller en rolle i hvordan de tolker og reagerer på innholdet.

Studien viser også at selvpresentasjon og validering gjennom likes og kommentarer er en sentral del av mange ungdommers digitale hverdag. Noen av ungdommene beskriver at positive tilbakemeldinger på Instagram kan styrke selvbilde, mens fravær av respons eller negative kommentarer kan ha motsatt effekt. Dette kan kobles til Goffmans (1959) teori om selvpresentasjon. Ungdom viser at de strategisk tilpasser sin digitale identitet for å oppnå sosial anerkjennelse.

Selv om studien gir verdifull innsikt i hvordan noen ungdommer i alderen 16–18 år opplever at Instagram påvirker selvbilde og kroppsbilde, er det viktig å reflektere kritisk over dens overførbarhet til en bredere populasjon. Som en kvalitativ studie med et relativt lite utvalg, er ikke nødvendigvis resultatene statistisk generaliserbare til alle ungdommer. Likevel kan de være teoretisk overførbare til ungdom i samme aldersgruppe og i lignende sosiale kontekster. En svakhet ved denne studien er at den kun fokuserer på ungdommens egne fortellinger. Dette valget skyldes tidsbegrensningene knyttet til en masteroppgave, og er et pragmatisk valg. Kulturelle faktorer, sosiale normer og skolens digitale praksis kan alle påvirke hvordan ungdom tolker og håndterer innhold på Instagram.

This study investigates how adolescents aged 16–18 experience the impact of Instagram on their self-image and body perception. Through a qualitative approach based on individual interviews, I have explored some adolescents' experiences and perceptions of how self-oriented and other-oriented use of Instagram can have both positive and negative consequences for their body image and self-esteem.

One of the main findings of the study is that there is significant variation in how adolescents experience the effects of Instagram use. All participants in the study expressed that they felt Instagram contributed to increased comparison of appearance, which in some cases could lead to self-criticism. However, the adolescents expressed a great deal of variation in how they handled these feelings, and the extent to which it affected their self-image varied. Some participants in the study described effects such as increased body dissatisfaction and pressure related to social comparison with idealized body images. At the same time, they also described how the platform provides opportunities for inspiration, identity development, and social belonging. There was also variation in how they experienced positive and negative effects of Instagram use. This duality and variation can be understood in light of theoretical perspectives such as mindset (Dweck, 2017) and self-perception (Von Tetzchner, 2020), where the adolescents' previous experiences, feedback, and childhood experiences play a role in how they interpret and react to the content.

The study also shows that self-presentation and validation through likes and comments are a central part of many adolescents' digital lives. Some adolescents describe that positive feedback on Instagram can strengthen their self-esteem, while the absence of response or negative comments can have the opposite effect. This can be linked to Goffman's (1959) theory of self-presentation. Adolescents show that they strategically adapt their digital identity to gain social recognition.

Although the study provides valuable insight into how some adolescents aged 16–18 experience Instagram’s influence on self-image and body image, it is important to critically reflect on its transferability to a broader population. As a qualitative study with a relatively small sample, the results are not necessarily statistically generalizable to all adolescents. However, they may be theoretically transferable to adolescents in the same age group and similar social contexts. One limitation of this study is that it focuses solely on the adolescents' own narratives. This choice is due to the time constraints of a master’s thesis and is a pragmatic decision. Cultural factors, social norms, and the school's digital practices can all affect how adolescents interpret and handle content on Instagram