Device measured physical activity before pregnancy and the risk of adverse pregnancy outcomes: data from the HUNT-study

Abstract

Sammendrag Introduksjon: Alvorlige svangerskapskomplikasjoner (APOs), inkludert svangerskapsdiabetes (GDM), hypertensive lidelser i svangerskapet (HDP), små for gestasjonsalder (SGA), prematur fødsel og placental løsning, representerer betydelige kort- og langsiktige helsemessige utfordringer for mor og barn. Økt fysisk aktivitet kan muligens redusere risikoen for alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Målet med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom objektivt målt fysisk aktivitet før graviditet og risikoen for APO.

Materiale og metoder: Studiepopulasjonen bestod av kvinner med en eller flere fødsler registret i Medisinsk Fødselsregister (MBRN) etter deltagelse i den fjerde Helseundersøkelsen i Nord-Trondelag (HUNT4, 2017–2019). HUNT4 ga data om fysisk aktivitet før svangerskap, som ble målt med akselerometer. Fysisk aktivitet blir presentert på to ulike måter: MVPA (fysisk aktivitet på moderat til høy intensitet), bestående av MET-verdier for sykling, løping samt moderat og rask gange, og total fysisk aktivitet, som inkluderte langsom, moderat og rask gange, løping og sykling, oppgitt i minutter per dag. Vi brukte multivariable justerte logistiske regresjonsmodeller for å estimere sammenhenger mellom nivåer av total fysisk aktivitet, MVPA og risiko for APO (GDM, HDP, SGA-barn, for tidlig fødsel og/eller placental løsning).

Resultater: Av 700 kvinner i studiepopulasjonen opplevde 145 (20,7%) minst én av de aktuelle komplikasjonene. Kvinner i gruppen med høyest aktivitetsnivå hadde en tendens til redusert odds for APO. Kombinerte analyser av alle APO viste en 40% reduksjon i odds for de i den høyeste gruppen for total aktivitet per dag sammenlignet med den laveste, men statistisk signifikans ble kun observert i den ujusterte modellen. En kombinert analyse for kvinner som opplevde HDP, GDM og/eller SGA viste en 51% reduksjon i odds (OR 0.49; 95% CI: 0.28–0.87) for de nevnte APO blant kvinner i den høyeste tertilen av total fysisk aktvitet/dag sammenlignet med dem i den laveste. Kvinner som oppnådde over 1000 MET minutter/uke med MVPA hadde 47% lavere odds for disse komplikasjonene sammenlignet med de under 500 MET minutter/uke, selv om denne sammenhengen var på grensen til signifikant (OR 0,53; 95% CI: 0,28–1,05). For GDM spesifikt ble oddsen redusert med 81% i den mest fysisk aktive gruppe, sammenlignet med den minst aktive (OR 0.19; 95% CI: 0.38–0.93).

Konklusjon: Økt fysisk aktivitet, inkludert hverdagsaktivitet, kan redusere risikoen for alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Å fremme hverdagsaktivitet før graviditet kan være sentralt til å forbedre den gravides helse. Større studier er nødvendig for å bekrefte disse funnene.

Abstract Introduction: Adverse pregnancy outcomes (APOs), including gestational diabetes mellitus (GDM), hypertensive disorders of pregnancy (HDP), small for gestational age (SGA) offspring, preterm birth and placental abruption, pose significant short and long-term health consequences for mothers and their offspring. Engaging in physical activity may reduce the risk of adverse pregnancy outcomes (APOs). The aim of this study is to investigate the association between objectively measured physical activity before pregnancy and risk of APOs.

Materials and methods: The study population consisted of women with one or more births registered in the Medical Birth Registry of Norway (MBRN) after participating in the fourth survey of the Trondelag Health Study (HUNT4, 2017-2019). HUNT4 provided data on physical activity before pregnancy that was measured using accelerometers. We differentiated between two measures of physical activity: moderate to vigorous physical activity (MVPA), composed by MET values for cycling, running and moderate and fast walking and total physical activity, composed by slow, moderate and fast walking, running- and cycling, provided in minutes/day. We used multivariable adjusted logistic regression models to estimate associations between levels of total physical activity, MVPA and risk of APOs (GDM, HDP, SGA offspring, preterm birth and/or placental abruption).

Results: Among 700 women included in the study population, 145 (20.7%) experienced at least one of the APOs of interest. Women in the highest activity group demonstrated a tendency toward lower odds of experiencing APOs. Combined analyses of all APOs showed a 40% reduction in odds for those in the highest tertile of total activity/day compared to the lowest, though statistical significance was observed only in the unadjusted model. A combined analysis of the women with HDP, GDM, and/or SGA demonstrated a 51% reduction in odds (OR 0.49; 95% CI: 0.28–0.87) for these APOs among those in the highest tertile of total physical activity per day compared to those in the lowest. Women achieving over 1000 MET minutes/week of MVPA had 47% lower odds of these complications compared to those <500 MET minutes/week, though this association was borderline significant (OR 0.53; 95% CI: 0.28–1.05). For GDM specifically, the odds were reduced by 81% for the most physically active group, compared to the least (OR 0.19; 95% CI: 0.38–0.93).

Conclusion: Increased physical activity, including everyday activities, may reduce the risk APOs. Promoting preconceptional everyday activity could be key to improving pregnancy health. Larger studies are needed to confirm these findings.