Når gir man det lille ekstra?

Abstract

Bakgrunn Fastlegen er sentral i norsk helsetjeneste, og følger ofte pasientene gjennom store deler av livsløpet. Denne kontinuiteten gir fastlegen en unik mulighet til å forstå pasientens kontekst, forebygge sykdom og tilby helhetlig behandling. Som primærkliniker, portvokter og helhetlig støttespiller innebærer fastlegerollen et komplekst ansvar, der faglig kunnskap, etiske vurderinger, pasientautonomi og begrensede ressurser må balanseres. Denne studien undersøker hvordan siste års medisinstudenter ved NTNU reflekterer rundt fenomenet ansvar i møte med pasienter i allmennpraksis. Det å forstå hvordan de reflekterer i dette komplekse landskapet, kan gi verdifull innsikt i deres profesjonelle dannelse og evne til å møte fremtidige utfordringer.

Materiale og metode Data stammer fra refleksjonsnotater fra 110 medisinstudenter, der studentene hadde i oppgave å reflektere over et inntrykksfylt møte i allmennpraksis. Notatene ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse, som beskrevet i Thematic analysis av Braun og Clarke, der vi utviklet hovedtemaer og kodeetiketter/undertema knyttet til studentenes ansvarsfølelse.

Resultat Vi identifiserte tre hovedtema knyttet til ansvar: «Å være en brikke i systemet», «Legen som bindeledd mellom stat og individ; profesjonell portvakt» og «Å innse at man ikke er Gud; balanse mellom ansvar og egenkapasitet». Studentene reflekterte over ansvar som både definert og begrenset av juridiske retningslinjer og hierarkiske strukturer i helsesystemet. De beskrev at det som er juridisk «rett» ikke alltid samsvarer med hva de selv opplever som etisk «riktig», og uttrykte bekymring for å bli holdt ansvarlige dersom noe gikk galt.

I relasjonen til veiledere opplevde studentene enkelte utfordringer, hvor de noen ganger følte seg presset til å følge råd de selv var uenige i, enten for å unngå mer ansvar eller for ikke å undergrave relasjonen. Mange reflekterte over etiske dilemmaer knyttet til rollen som portvokter, der de må balansere pasientens ønsker med samfunnets ressurser. Studentene vektla betydningen av god kommunikasjon for å begrunne avslag og fremme forståelse for legens vurderinger. Samtidig var de bevisste behovet for å ivareta egen helse, sette grenser og håndtere usikkerhet for å sikre bærekraftig helsehjelp på lang sikt.

Diskusjon Studien viser at medisinstudenter opplever ansvar som dynamisk og kontekstavhengig. De navigerer mellom pasientens forventninger, juridiske rammer og egne faglige og personlige verdier. Refleksjonene deres viser betydningen av god kommunikasjon, pasientsentrert tilnærming og faglig skjønn. Studentene ser seg selv både som pasientens advokat og som forvaltere av samfunnets ressurser, og de erkjenner viktigheten av å møte pasientene der de er for å gi bærekraftig helsehjelp.

Konklusjon Ferdigheter i refleksjon, kommunikasjon og faglig skjønn er viktig for å håndtere ansvar i allmennpraksis – et ansvar som krever kontinuerlig tilpasning og samspill mellom pasientnivå, systemnivå og individnivå. Denne innsikten understreker behovet for ytterligere opplæring og støtte for å hjelpe studentene med å utvikle en balansert tilnærming til ansvar i legeyrket. Med økt bevissthet om hvordan og når man kan gi «det lille ekstra», blir morgendagens leger bedre rustet til å forvalte ansvar på en profesjonell og bærekraftig måte.

Background The general practitioner (GP) is central to the Norwegian healthcare system, often following patients through significant parts of their lives. This continuity provides the GP with a unique opportunity to understand the patient's context, prevent illness, and offer holistic care. As a primary care physician, gatekeeper, and comprehensive supporter, the GP role involves complex responsibilities, balancing professional knowledge, ethical considerations, patient autonomy, and limited resources. This study explores how final-year medical students at NTNU reflect on the concept of responsibility in encounters with patients in general practice. Understanding how they navigate this complex landscape can provide valuable insights into their professional development and their capacity to address future challenges.

Materials and Methods The data consists of reflective essays from 110 medical students, tasked with reflecting on a memorable encounter during their internship in general practice. These essays were analyzed using reflexive thematic analysis, as described by Braun and Clarke, to develop main themes and subthemes related to students' sense of responsibility.

Results Three main themes related to responsibility were identified: "Being a cog in the system", "The doctor as a bridge between state and individual: professionality in the gatekeeping role", and "Realizing you are not God: balancing responsibility with personal capacity". The students reflected on responsibility as both defined and constrained by legal guidelines and hierarchical structures within the healthcare system. They described how what is legally "right" does not always align with what they perceive as ethically "right," expressing concerns about being held accountable if something goes wrong.

In their relationships with supervisors, students encountered challenges, occasionally feeling pressured to follow advice they disagreed with, either to avoid taking on additional responsibility or to maintain the relationship. Many reflected on ethical dilemmas associated with the gatekeeper role, balancing patient desires with societal resources. Students emphasized the importance of effective communication in justifying refusals and fostering understanding of the doctor's assessments. Simultaneously, they recognized the need to safeguard their own health, set boundaries, and manage uncertainty to ensure sustainable healthcare delivery in the long term.

Discussion The study reveals that medical students experience responsibility as dynamic and context dependent. They navigate between patient expectations, legal frameworks, and their own professional and personal values. Their reflections highlight the importance of effective communication, patient-centered approaches, and clinical judgment. The students perceive themselves as both advocates for the patient and stewards of societal resources, acknowledging the importance of meeting patients where they are to provide sustainable healthcare.

Conclusion Skills in reflection, communication, and clinical judgment are essential for managing responsibility in general practice – a responsibility that requires continuous adaptation and interaction across patient, system, and individual levels. These insights underscore the need for further training and support to help students develop a balanced approach to responsibility in the medical profession. With increased awareness of how and when to go "the extra mile," tomorrow's doctors will be better equipped to manage responsibility in a professional and sustainable manner.