Faktorer som fremmer og hemmer fysisk aktivitet hos personer med revmatoid atritt

Abstract

Bakgrunn Fysisk aktivitet gir flere helsefordeler for personer med revmatoid artritt (RA), som redusert forekomst av stivhet, smerter, fatigue og livsstilssykdommer. Likevel har denne gruppen et lavere aktivitetsnivå og en økt dødelighetsrate sammenlignet med den generelle befolkningen. Det er tidligere vist at personer med RA har flere barrierer for fysisk aktivitet sammenlignet med kontroller.

Formål Hovedmålet med studien var å få mer kunnskap om det er forskjeller på hva som fremmer og hemmer fysisk aktivitet hos personer med RA basert på kjønn, alder, sykdomsaktivitet (patient global assessment, PGA), funksjonsnivå (modified health assessment questionnaire, MHAQ) og aktivitetsnivå, slik at denne kunnskapen kan brukes til å motivere dem til fysisk aktivitet. I tillegg var hensikten å undersøke om spørreskjemaet som ble benyttet dekket alle relevante fremmere og hemmere for fysisk aktivitet hos personer med RA.

Materiale og metode Deltakerne i studien var 203 personer med RA fra Avdeling for revmatologi i Trondheim og Levanger. Det ble benyttet et validert spørreskjema bestående av 14 faktorer, der syv av faktorene er definert som fremmere og syv er definert som hemmere for fysisk aktivitet. Svarene ble analysert på bakgrunn av kjønn (kvinne/mann), alder (18-44 år/45-64 år/≥65 år), PGA (0-29 mm/30-100 mm), MHAQ (<1/≥1) og om de oppfylte Verdens helseorganisasjon (WHO) sine anbefalinger for fysisk aktivitet (ja/nei). Data ble analysert ved bruk av Stata og overordnet alfa ble satt til <0.01. På grunn av ikke-normalfordelte data ble Mann-Whitney U-test og Kruskal-Wallis test brukt. Bonferroni-korreksjon ble anvendt for parvise sammenligninger etter Kruskal-Wallis test slik at p-verdier <0.017 ble vurdert som signifikant. Studiedeltakerne kunne i tillegg oppgi i fritekst om det var andre forhold utover de nevnt i spørreskjemaet som fremmet eller hemmet deres evne til fysisk aktivitet. Friteksten ble kategorisert ved at faktorer som gjentok seg ble plassert i grupper.

Resultater Studiedeltakerne som oppfylte WHO sine anbefalinger scoret høyere på at fysisk aktivitet bidro til velvære og energi (p<0.001), mindre smerter (p<0.001), bedre søvn og mindre stress (p<0.001), og økt følelse av uavhengighet og kontroll (p<0.001). De scoret også høyere på at fysisk aktivitet betydde mer for å unngå helseplager (p<0.001). I tillegg opplevde de at fysisk aktivitet var morsommere (p<0.001) og bidro mer til sosial kontakt (p=0.008). På den andre siden scoret personene som ikke trente høyere på kroppslige begrensninger (p=0.005) og på slitenhet (p<0.001). I tillegg trengte de tydeligere treningsråd (p=0.003). Studiedeltakerne med høy sykdomsaktivitet (høy PGA) scoret lavere på påstanden om fysisk aktivitet sine fordeler på søvn og stress (p=0.003), og samtidig høyere på at de var slitne (p<0.001) og opplevde kroppslige begrensninger (p<0.001). Gruppen med nedsatt funksjon (høy MHAQ) hadde en kropp som i større grad begrenset dem fra å være fysisk aktive (p=0.006). Den eldste aldersgruppen hadde bedre tid til fysisk aktivitet enn personene i den midterste (p<0.001) og den yngste aldersgruppen (p<0.001). Den yngste aldersgruppen var mer slitne enn deltakerne i den midterste (p=0.013) og den eldste aldersgruppen (p=0.002). For å unngå helseplager betydde fysisk aktivitet mer for kvinner enn for menn (p=0.002).

Positive faktorer fra fritekstanalysen som gjentok seg mest var tilgjengelighet (n=17), treningspartner (n=15) og aktivitet gjennom jobb eller hobby (n=11). Negative faktorer som hyppigst ble repetert var leddplager (n=33), sliten av andre ting enn jobb (n=19) og sliten av jobb (n=14). I tillegg ble vær og tid hyppig nevnt som både fremmere og hemmere for fysisk aktivitet.

Konklusjon Det er forskjell på hva som fremmer og hemmer fysisk aktivitet hos personer med RA basert på kjønn, alder, sykdomsaktivitet, funksjonsnivå og aktivitetsnivå. Spørreskjemaet inneholdt de fleste av punktene som deltakerne mente fremmet eller hemmet deres evne til fysisk aktivitet. I møte med RA-pasienter bør helsepersonell være klar over at det er individuelle forskjeller og bruke denne kunnskapen til å motivere til fysisk aktivitet. I tillegg må det fokuseres på å gi tilpasset informasjon og tilrettelegging for hver enkelt pasient.

Background Physical activity provides several health benefits for individuals with rheumatoid arthritis (RA), such as reduced incidence of stiffness, pain, fatigue and lifestyle-related diseases. Nevertheless, this group has a lower level of physical activity and an increased mortality rate compared to the general population. It has previously been shown that persons with RA have higher barriers to physical activity compared to controls.

Objectives The primary objective of the study was to gain more knowledge regarding differences in facilitators and barriers to physical activity among individuals with RA based on sex, age, disease activity (Patient Global Assessment, PGA), function (Modified Health Assessment Questionnaire, MHAQ) and level of physical activity, in order to use this knowledge to motivate them to perform physical activity. The secondary objective was to investigate whether the questionnaire used covered all relevant facilitators and barriers for physical activity among persons with RA.

Methods The participants in the study were 203 individuals with RA from the Rheumatology clinics in Trondheim and Levanger. A validated questionnaire consisting of 14 factors was used, where seven of the factors are defined as facilitators and seven are defined as barriers to physical activity. The responses were analyzed based on sex (female/male), age (18-44 years/45-64 years/≥65 years), PGA (0-29 mm/30-100 mm), MHAQ (<1/≥1) and whether they met the World Health Organization (WHO) recommendations for physical activity (yes/no). Data were analyzed using Stata and overall alpha was set at <0.01. Due to non-parametric data, the Mann-Whitney U-test and the Kruskal-Wallis test were used. Bonferroni correction was applied for pairwise comparisons after the Kruskal-Wallis test and p-values <0.017 were considered statistically significant. The participants were also given the opportunity to write in free text whether there were other conditions beyond those mentioned in the questionnaire that facilitated or inhibited their ability to engage in physical activity. The free text was categorized by placing recurring factors into groups.

Results The study participants who met the WHO recommendations had higher scores on the contribution of physical activity to well-being and energy (p<0.001), decreased pain (p<0.001), better sleep and less stress (p<0.001), and increased sense of independence and control (p<0.001). They also had a higher score on the significance of physical activity for avoiding health problems (p<0.001). In addition, they experienced that physical activity was more enjoyable (p<0.001) and contributed more to social contact (p=0.008). On the other hand, individuals who did not exercise had higher scores on bodily limitations (p=0.005) and tiredness (p<0.001). Furthermore, they needed clearer exercise advice (p=0.003). The study participants with high disease activity (high PGA) had lower scores on the statement regarding the benefits of physical activity for sleep and stress (p=0.003), and at the same time higher scores on feeling tired (p<0.001) and experiencing bodily limitations (p<0.001). The group with impaired function (high MHAQ) had a body that to a greater extent restricted their ability to be physically active (p=0.006). The oldest age group had more time for physical activity than the middle age group (p<0.001) and the youngest age group (p<0.001). The youngest age group was more tired than individuals in the middle age group (p=0.013) and in the oldest age group (p=0.002). In order to avoid health problems, physical activity was more important to women than to men (p=0.002).

Positive factors from the free text analyses that were repeated the most were accessibility (n=17), workout partner (n=15) and physical activity through work or hobby (n=11). Negative factors that were most frequently repeated were joint problems (n=33), tiredness from other things than work (n=19) and tiredness from work (n=14). In addition, weather and time were frequently mentioned as both facilitators and barriers for physical activity.

Conclusion There are differences in what facilitates and inhibits physical activity in persons with RA based on sex, age, disease activity, function and level of physical activity. The questionnaire included the majority of facilitators and barriers that the participants believed were important for physical activity. When meeting patients with RA, healthcare professionals should be aware of individual differences and use this knowledge to motivate them to perform physical activity. Healthcare professionals should also focus on providing tailored information and facilitating physical activity for each patient.