Multidimensional assessment of emotion regulation in adolescents living in residential youth care, and association with substance use for mood improvement

Abstract

Bakgrunn: Det finnes begrenset forskning på sammenhengen mellom emosjonsreguleringsvansker og bruk av rusmidler for å forbedre humøret blant ungdom i barnevernsinstitusjoner. Formålet med denne studien var å undersøke emosjonsreguleringsvansker blant mannlige og kvinnelige ungdommer i denne høyrisikogruppen, og hvordan disse vanskene var assosiert med bruk av rusmidler for å forbedre humøret.

Metode: Studien benyttet data fra forskningsprosjektet Mental Health in Adolescents Living in Residential Youth Care (RYC-studien). To instrumenter fra RYC-studien ble brukt: Child and Adolescent Psychiatric Assessment (CAPA) og Difficulties in Emotion Regulation Scale (DERS). Vi rapporterer beskrivende statistikk for hele utvalget, samt separat for hvert kjønn. Videre ble det gjennomført logistisk regresjon, både ujustert og justert for alder og kjønn som mulige konfunderende faktorer. Kjønnsspesifikke analyser ble utført for å utforske potensielle forskjeller mellom menn og kvinner.

Resultater: Kvinnelige deltakere hadde høyere DERS-skårer på tvers av alle domener, unntatt for ‘bevissthet’, hvor skårene var omtrent like for begge kjønn. I tillegg var bruken av rusmidler for å forbedre humøret mer utbredt blant kvinner enn menn. Logistiske regresjonsanalyser viste at de fleste emosjonsreguleringsvansker er assosiert med økt risiko for rusmiddelbruk for å forbedre humøret. Assosiasjonen var tydelig for den totale poengsummen for emosjonsregulering samt hvert enkelt domene, unntatt for ‘bevissthet’.

Konklusjon: Ungdommer som bor i barnevernsinstitusjoner i Norge rapporterer høye nivåer av vansker med emosjonsregulering på tvers av flere domener. Videre er emosjonsreguleringsvansker assosiert med økt bruk av rusmidler for å forbedre humøret i denne høyrisikogruppen. Resultatene understreker viktigheten av å tilby høyrisikoungdom behandling og støtte for å forbedre deres evne til emosjonsregulering på tvers av flere domener.

Background: Limited research exists on the correlation between emotion regulation difficulties and substance use for mood improvement among adolescents living in residential youth care. The aim of this study was to investigate emotion regulation difficulties among male and female adolescents in this high-risk population, and how these were associated with substance use for mood improvement.

Method: The study used data from the research project Mental Health in Adolescents Living in Residential Youth Care (RYC-study). The study used two instruments from the RYC-study: the Child and Adolescent Psychiatric Assessment (CAPA) and the Difficulties in Emotion Regulation Scale (DERS). We report descriptive statistics, for the whole sample, and separately for each sex. Furthermore, we performed logistic regression, both unadjusted and adjusted for age and sex as plausible confounders. Sex-specific analyses were done to explore potential differences between males and females.

Results: Female participants had higher DERS-scores across all domains except for ‘awareness’, where scores were approximately the same for both sexes. Additionally, the use of substances for mood improvement was more prevalent among females than males. Logistic regression analyses revealed that most emotion regulation difficulties are associated with increased risk of substance use for mood improvement. The association was evident for the total score of emotion regulation difficulties and every domain except ‘awareness’.

Conclusion: Adolescents living in residential youth care in Norway self-report high levels of emotion regulation difficulties within multiple subdomains. Further, in this high-risk group of adolescents, emotion regulation difficulties are associated with more use of substances for mood improvement. The results underline the importance of providing high-risk adolescents with treatment and support to improve emotion regulation capacities within multiple domains.