Inkludering i klasserommet: en kvalitativ studie om pedagogers erfaringer

Abstract

I dag vektlegges det fysiske læringsmiljøet på en annen måte en tidligere, der flere aktører involveres i produksjon av forskning og utvikling av gode skolemiljø for fremtiden. Skolemiljø er et tverrfaglig tema som omfatter økonomer, politikere, pedagoger og arkitekter. Inkludering og med det også tilpasset opplæring vektlegges i skoleutviklingen. I denne studien setter jeg lys på inkludering i det fysiske skolemiljøet, med bakgrunn i følgende problemstilling;

«Hvordan erfarer pedagoger at fysisk læringsmiljø påvirker inkludering i skolen?»

Dette er en kvalitativ studie, hvor jeg har gjennomført tre dybdeintervjuer med pedagoger i ulike stillinger ved to skoler. Gjennom analyse av dybdeintervjuene har jeg identifisert syv temaer; «Det er litt forskjell fra tidligere», Variasjon i et tradisjonelt læringsmiljø, «Det er verdens beste plass å være på», «Det er ikke like enkelt å stå og undervise på samme måten», «Altså læreren er jo superviktig», Synlighet og transparens i fysiske læringsmiljø og Ulik stilling, ulikt fokus.

Det teoretiske rammeverket baserer seg på Haug (2021) om inkludering og tilpasset opplæring, Havik (2018) om skolevegring, Mostafa (2018) og ASPECTSS for å få med et arkitektonisk perspektiv på tilpasset opplæring og inkludering, forskning på feltet sammenfattet i Ulleberg og van Verseveld (2023) og Gislason (2010) for å knytte det sammen. Studien viser blant annet at det pedagoger opplever en endring i det generelle synet på læringsmiljø, og at det finnes utfordringer knyttet til overgangen med nye læringsmiljø. Læreren er viktig for å tilpasse opplæringen, samtidig som det fysiske miljøet påvirker og endrer lærerrollen.

Erfaringene fra denne studien kan være nyttig for pedagoger som arbeider i ulike læringsmiljø og som sammen med økonomer og arkitekter utvikler nye skoler ved at den gir innsikt i ulike perspektiver på inkludering fra pedagoger i praksisfeltet.

Today, the physical learning environment is emphasized in a different way than before, where several actors are involved in the production of research and the development of good school environments for the future. School environment is an interdisciplinary topic that includes economists, politicians, pedagogues and architects. Inclusion and with it also differentiated instruction is emphasized in school development. In this master thesis, I aim to highlight inclusion in the physical school environment, based on the following research question;

"How do educators experience that the physical learning environment affects inclusion in school?"

This is a qualitative study, where I have conducted three in-depth interviews with educators in various positions at two schools. Through analysis of the in-depth interviews, I have identified seven themes; "It's a little different from before", Variation in a traditional learning environment, "It's the best place in the world to be", "It's not as easy teach in the same way", "So the teacher is super important", Visibility and transparency in the physical learning environment and Different position, different focus.

The theoretical framework is based on Haug (2021) on inclusion and differentiated instruction, Havik (2018) on school refusal, Mostafa (2018) and ASPECTSS to bring an architectural perspective on differentiated instruction and inclusion, research in the field summarized in Ulleberg and van Verseveld (2023) and Gislason (2010) to tie the elements together. The study shows, among other things, that pedagogues are experiencing a change in their general view of the learning environment, and that there are challenges associated with the transition to a new learning environment. The teacher is important for adapting the training, while the physical environment influences and changes the teacher's role.

The experiences from this study can be useful for pedagogues who work in different learning environments and who, together with economists and architects, develop new schools in that it provides insight into different perspectives on inclusion from pedagogues in the field of practice.