Long-term cognitive and psychiatric symptoms after stroke: Studying neurocognitive disorders in a Norwegian cohort

Abstract

De fleste av oss blir på et tidspunkt berørt av hjerneslag. Omtrent en av seks får hjerneslag i løpet av livet, mens andre rammes ved at noen de er glade i blir syke. Den medisinske utviklingen har ført til at flere og flere overlever hjerneslag. Forekomsten har imidlertid ikke gått ned like raskt som dødeligheten, noe som fører til at flere lever med restsymptomer. Mange som overlever hjerneslag opplever vansker med kognisjon og psykiske plager. Disse symptomene er ikke alltid synlige, men kan likevel føre til redusert livskvalitet. Vi vet fremdeles ikke nok om hvem som er spesielt sårbare for å få slike plager i månedene og årene etter slaget.

I denne avhandlingen undersøkte jeg om delirium kunne være en markør for sårbarhet for å utvikle kognitive og psykiske symptomer etter akuttfasen. Delirium er en forvirringstilstand som kjennetegnes ved en akutt og fluktuerende forstyrrelse av oppmerksomhet, kognisjon og bevissthet, og som ofte forekommer ved alvorlig sykdom. Jeg sammenliknet også forskjellige måter å identifisere kognitiv svikt på, og undersøkte sosial kognisjon, spesifikt følelsesgjenkjenning. Pasientene kom fra Nor-COAST-studien, og hadde blitt undersøkt i akuttfasen, og ved tre, 18 og 36 måneder etter slaget.

Omtrent en av ti hadde hatt delirium under innleggelsen, og jeg sammenliknet slagpasientene som hadde hatt delirium med de som ikke hadde hatt det. Etter tre måneder var det få gruppeforskjeller. Tydelige forskjeller ble imidlertid synlige etter 18 og 36 måneder, der pasienter som fikk delirium hadde mer angst, depresjon, kognitive vansker og høyere risiko for hallusinasjoner og agitasjon. Videre fant jeg at 34,5% av pasientene hadde vansker med sosial kognisjon tre år etter slaget.

Funnene viser at kognitive og psykiske symptomer kan vare lenge etter et hjerneslag. Symptomene er ikke alltid synlige det første året, og kan derfor forbli uoppdagede. Funnene viser videre at screening av slagpasienter for delirium kan være et viktig steg i å identifisere sårbare pasienter, og at redusert sosial kognisjon kan være vanligere i slagpopulasjonen enn tidligere antatt.

Summary

At some point, most of us will be impacted by stroke. Approximately one in six will have a stroke themselves, while others will experience their loved ones falling ill. With advancements in medical care, more people are surviving strokes. However, the occurrence rate has not decreased as quickly as the mortality rate, leading to more patients living with aftereffects. Many stroke survivors experience cognitive and psychiatric symptoms. These symptoms are not always immediately visible, but may still cause reduced quality of life. There is still uncertainty regarding who is at risk of developing such symptoms in the months and years after the stroke.

In this thesis, I investigated whether delirium could be a marker of vulnerability for the development of cognitive and psychiatric symptoms after stroke. Delirium, an acute and fluctuating disturbance of attention, cognition and consciousness, frequently occurs in the course of severe illness. I further examined different approaches to the identification of cognitive impairment, including administering a test of social cognition, specifically emotion recognition. Patients were included in the Nor-COAST study, and had been assessed in the acute phase, and three, 18 and 36 months after stroke.

Approximately one in ten had delirium during hospitalization, and I compared stroke patients who had had delirium with those who did not. Three months after stroke there were few differences between groups. However, differences became apparent after 18 and 36 months, where patients with delirium had higher symptoms of anxiety and depression, cognitive symptoms, and risk of hallucinations and agitation. Furthermore, I found that 34,5% of patients had impaired social cognition three years after stroke.

The findings of this thesis show that cognitive and psychiatric symptoms remain a challenge long after the stroke. The symptoms may not be visible in the first year, and can therefore remain undetected. The findings further show that screening for delirium in stroke patients may be an important step in identifying vulnerable patients, and that social cognitive challenges may be more common in the stroke population than previously assumed.