Et meningsfullt ungdomstrinn: En undersøkelse av elevers og læreres erfaringer med estetiske uttrykksformer i norsk, matematikk og samfunnsfag på ungdomstrinnet

Abstract

«Jeg glemte nesten at det var skole. Det var gøy og spennende, og vi lærte mer», forteller ungdomsskoleelever i denne undersøkelsen av elevers og læreres erfaringer med estetiske uttrykksformer i norsk, matematikk og samfunnsfag. De estetiske uttrykksformene disse elevene hadde erfaring med, var å utforske et faglig innhold gjennom ulike kunstuttrykk; lage film, tegne, modellere, bearbeide faglig innhold gjennom lyd og bevegelse. De fleste ungdomsskoleelevene i undersøkelsen beskriver positive erfaringer med estetiske uttrykksformer i undervisningen. Det er interessant og aktuelt i lys av en negativ utvikling i skolen med svakere læringsresultater, mindre trivsel og mer fravær. Det etterlyses mer forskning på estetiske uttrykksformer i undervisning, blant annet på bakgrunn av denne utviklingen.

Hensikten med denne kvalitative case-studien var å utforske den pedagogiske verdien av undervisning med estetiske uttrykksformer. Pedagogisk verdi handler både om kunnskapstilegnelse (utdanning) og elevenes menneskelige utvikling (danning), i tråd med skolens doble oppdrag. Den overordnede problemstillingen avhandlingen søker å besvare er: Hvordan kan estetiske uttrykksformer bidra til meningsfylte undervisningsprosesser i norsk, matematikk og samfunnsfag på ungdomstrinnet? Med meningsfylte undervisningsprosesser siktes det til at undervisningen har kvaliteter som gir lyst til å delta, at det er givende å delta og at deltakelsen har en egenverdi.

Datamaterialet bygger på klasseromsobservasjon, video-opptak og kvalitative intervju med elever og lærere. Analysene viser at når elevene opplever og utforsker et faglig innhold gjennom estetiske uttrykksformer gis det rom for ulike frihetserfaringer. Frihetserfaringene handler både om det elevene erfarer som de estetiske uttrykksformers egenverdi, samt mulighet for selvbestemmelse i arbeidet med et faglig innhold. Frihetserfaringene er tolket som meningsfylte fordi det kreative, fleksible og uforutsigbare elementet ved estetiske uttrykksformer bidrar til å skape resonans mellom skolekulturen og ungdommers selvstendighetstrang og selvoppdagelse. For lærernes del erfares undervisning med estetiske uttrykksformer som en kompleks og sammenvevd forbindelse mellom skolens dannings -og utdanningsformål. Forbindelsen er tolket som meningsfull for lærerne fordi det skapes resonans mellom undervisningen og lærernes doble oppdrag.

Studiens verdi er at den løfter frem eksempler på undervisningspraksiser med estetiske uttrykksformer som fra et deltakerperspektiv fremstår som meningsfylte i en tid der stadig flere ungdommer erfarer ungdomstrinnet som lite stimulerende og engasjerende.

Summary

"I almost forgot it was school. It was fun and exciting, and we learned more", say the lower secondary school students in this study examining students' and teachers' experiences with using aesthetic forms of expression as teaching and learning methods in Norwegian, mathematics, and social studies. The aesthetic forms of expression these students had had the chance to experience involved exploring academic content through various art forms such as making films, drawing, modeling, and processing academic content through sound and movement. Most of the lower secondary school students in the study describe positive experiences with aesthetic forms of expression in teaching and learning. This is interesting and relevant in light of the current negative trend in schools which includes weaker learning outcomes, lower degrees of well-being, and increased absenteeism. More research on aesthetic forms of expression in teaching is called for, partly due to this trend.

The purpose of the qualitative case study presented here was to explore the pedagogical value of teaching that incorporates aesthetic forms of expression. Pedagogical value encompasses both the acquisition of knowledge and the personal growth of students, in line with the dual mission of our school system (education and ‘Bildung’). The overarching research question this dissertation seeks to answer is the following: How can aesthetic forms of expression contribute to meaningful teaching processes in Norwegian, mathematics, and social studies at the lower secondary level? Meaningful teaching processes are characterized by qualities that engage students and provide rewarding experiences, as well as being perceived as having intrinsic value.

The material and data in this study are based on classroom observations, video recordings, and qualitative interviews with students and teachers. The analyses show that when students experience and explore academic content through aesthetic forms of expression, they are given the opportunity to experience various forms of autonomy. These experiences are connected to what students perceive as the intrinsic value of aesthetic forms of expression, and with opportunities for self-determination in working with academic content. The experiences are perceived as meaningful because the creative, flexible, and unpredictable nature of aesthetic forms of expression helps create resonance between the school culture and young people's desire for independence and self-discovery. For teachers, using aesthetic forms of expression in their teaching is experienced as providing complex and intertwined connections between education and ‘Bildung’. This connection is interpreted as meaningful by teachers because it creates resonance between teaching and teachers' dual mission.

The value of the present study lies in its highlighting of teaching practices that incorporate aesthetic forms of expression, which, from a participant’s perspective, appear as meaningful at a time when an increasing number of young people find lower secondary school to be unstimulating and unengaging.