Ut i voksenlivet - erfaringer med sosial støtte som barn av foreldre med alkoholproblemer

Abstract

Bakgrunn: En betydelig andel av den norske befolkningen har et risikofylt inntak av alkohol, noe som kan ha store konsekvenser utover individet som har et alkoholproblem. Spesielt kan dette ha negativ påvirkning på barna. I den foreliggende studien ser vi på voksne barn av foreldre med alkoholproblemer (VBFA), da det å ha foreldre med alkoholproblemer fremstår som en risikofaktor for å utvikle vansker i voksen alder. Likevel finnes det lite forskning på denne gruppen, og særlig knyttet til hvordan man skal hjelpe dem som utvikler vansker. Blant de eksisterende studiene foreslås det å ta utgangspunkt i beskyttelsesfaktorer i utviklingen av hjelpetilbud, og sosial støtte er en av de mest sentrale beskyttelsesfaktorene som trekkes frem for VBFA.

Formål: Studien har undersøkt hvordan sosial støtte erfares av VBFA som har oppsøkt hjelp, der formålet var å belyse faktorer som er viktige for videre forskning og utvikling av hjelpetilbud rettet mot denne gruppen.

Metode: Det ble gjennomført fem individuelle semistrukturerte intervju med kvinnelige VBFA i alderen 19-31 år. Informantene ble rekruttert fra ulike lavterskeltilbud i Trøndelag. Datamaterialet ble analysert med refleksiv tematisk analyse.

Etiske godkjenninger: Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Sikt.

Resultater: Gjennom analysen ble det utarbeidet fire hovedtemaer: (1) “Behov for innsikt” - et behov for å forstå hvordan deres reaksjoner kan være et resultat av erfaringer som pårørende til alkohol, og hvordan andre kan hjelpe med å øke innsikt rundt deres situasjon. (2) “Sosialt nettverk som (u)trygghet” - hvordan støtten fra familien oppleves ambivalent, samt til tider fraværende, og hvordan informantene har funnet kompenserende støtte utenfor kjernefamilien. (3) “Dilemmaer knyttet til åpenhet” - åpenhet som en viktig inngangsport for å oppleve sosial støtte. (4) “Den gode samtalen - å bli møtt i helsevesenet” – der forutsigbarhet, oppfølging og flere terapeutiske egenskaper blir presentert som sentrale for å bli støttet på en god måte av helsevesenet.

Konklusjon: Funnene indikerer at sosial støtte kan være et mulig intervensjonsmål i videre utvikling av hjelpetilbud, men det er også et behov for videre forskning på dette området. Det er et særlig behov for flere studier som undersøker hvordan man kan hjelpe VBFA som utvikler vansker.

Background: A substantial part of the Norwegian population has a hazardous alcohol consumption, which can have major consequences beyond the effect on the individual. This can especially have a negative effect on their children. The present study revolves around adult children of parents with alcohol problems (VBFA), as having parents with alcohol problems is a known risk factor for developing adversities in adulthood. Nevertheless, there is still a lack of research on this group. Particularly scarce is the foundation of knowledge about how to best help VBFA that develop psychological issues. The existing body of literature suggests using protective factors as a starting point for developing interventions, and social support is presented as one of the main protective factors for VBFA.

Aim: The present study explores how social support is experienced by VBFA who seek help, where the aim is to uncover factors relevant for further research and development of interventions.

Methods: Five individual semi-structured interviews have been conducted with female VBFA, aged 19-31 years. The informants were recruited from various low-threshold services in Trøndelag (Norway) and the data was analysed using reflexive thematic analysis.

Ethical approvals: Regional Committees for Medical and Health Research Ethics (REK) and Sikt.

Results: Four themes have been constructed through the analysis: (1) “A need to understand” - how their reaction could be a result of their history as VBFA, and how others can support them in gaining insight around this. (2) “Social network” - how their experience with the support from their family is either ambivalent or lacking, and how the informants have found compensating support outside of their core family. (3) “Dilemmas with self-disclosure” - where self-disclosure is presented as an entry point of experiencing social support in their role as VBFA. (4) “The good conversation - receiving help from the healthcare system” - how predictability, the follow-up and therapeutic qualities, are important for experiencing social support from health professionals.

Conclusion: The findings from the present study indicate that social support is a possible target for intervention for VBFA, but also highlight a need for further research connected to this. On a general basis there is a substantial lack of knowledge about VBFA, especially regarding how to help those that develop adversities.