Anbefalt metode for beregning av utslipp fra strøm og fjernvarme. Oppsummering og anbefaling på tvers av studier i FME ZEN

Abstract

FME ZEN har som en sentral del av sitt mandat hatt i oppgave å utvikle kunnskap om hvordan man kan oppnå netto nullutslippsområder (ZEN), med tanke på klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter i våre byer og tettsteder. Direkte og indirekte utslipp knyttet til energibruk i slike prosjekter utgjør en hovedandel av samlede utslipp. Derfor er det essensielt at man kan samles om omforente prinsipper og metodikk for beregning av utslipp fra strøm og fjernvarme, både i dag og frem i tid for et område. Senteret har gjennom årene hatt flere delprosjekt som har omhandlet dette, noen med avansert modellering og metodeutvikling, andre med beregninger for hva som vil være utslippsnivået for ZENpiloter forutsatt at noen beregningsmetoder benyttes eller der alternative metoder sammenlignes. I tillegg forholder man seg til NS3720:2018 Klimagassberegninger for bygninger, som nå er under revisjon, og Senteret ser behov for å gi forskningsbaserte innspill til utformingen av ny standard. Denne vil også bli viktig i implementeringen av ny teknisk forskrift etter TEK17, og for den fremtidige implementeringen av EUs reviderte bygningsenergidirektiv EPBD:2023. Dette notatet gir et sammendrag og endelig anbefaling av metoder for å beregne utslipp fra bruk av strøm og fjernvarme i ZEN-prosjekter, på tvers av øvrige studier og rapporter i FME ZEN. Notatet er utarbeidet av Senterets arbeidsutvalg for ZEN-definisjonen, som en anbefaling til Senterets ledelse. For utslipp fra strøm har Senteret frem til nå i hovedsak valgt å følge prinsippene i NS3720:2018, men her er det påpekt en inkonsistens i hvordan beregningene utføres som ved eksport av strøm, eksempelvis produsert av solkraft (PV) lokalt i området, gir dobbelt bokføring av klimagevinst. En justert metode (kalt ZEN-c) er derfor foreslått, og beskrevet i ZEN Memo 52, som bør benyttes for å beregne utslippskoeffisienter (gCO2e/kWh) for strøm. Denne er nå bearbeidet videre, til en metode som er anvendbar i praksis og oppsummert i dette notatet. I tillegg er det utviklet en alternativ metode (kalt «Metode 2») for allokering av utslipp uten kompensering som er i tråd med ISO Net Zero Guidelines. For utslipp fra fjernvarme har mye av diskusjonene vært knyttet til hvordan man bør allokere (fordele) utslippene fra avfallsforbrenning når et forbrenningsanlegg leverer varme inn i et fjernvarmenett. Valget av allokeringsprinsipp og allokeringsfaktor vil kunne påvirke mye de samlede utslipp fra et ZENprosjekt der fjernvarme inngår, spesielt frem i tid når utslippene fra bruk av strøm vil måtte reduseres kraftig og det må forventes økt miljømessig konkurranse der utslippsintensiteter kan bli avgjørende for investeringsbeslutninger. Frem til nå har Senteret også her valgt å følge NS3720:2018, som baseres på at alle utslipp fra avfallsforbrenning i et fjernvarmenett skal allokeres til avfallssystemet og ikke til den eventuelle bruken av fjernvarme i et ZEN-prosjekt. Dette er også anbefalingen i ZEN Rapport 61, som med basis i forskningslitteraturen, LCA-metodikk og egne vurderinger gir en systematisk vurdering av alternative allokeringsmetoder. Anbefalingen om full allokering til avfallssystemet ble i denne rapporten likevel gitt med visse reservasjoner, slik at hensynet til ambisiøs energieffektivitet i et ZEN-prosjekt også skal kunne ivaretas når fjernvarme med lave utslipp benyttes. For å sikre seg en enda grundigere vitenskapelig og LCA-faglig tilnærming til hvordan balansere slike hensyn, under alternative forutsetninger for avfallshåndtering og for oppvarming av bygninger, er det etter initiativ fra Arbeidsutvalget for ZEN-definisjonen nylig utført en lovende studie for internasjonal publisering, basert på prinsippet ‘hevdbasert allokering’. Dette notatet oppsummerer denne metoden, og det er utvalgets anbefaling at dette prinsippet velges for allokering for fjernvarme fremover.