Individuell Kognitiv Stimuleringsterapi (IKST): En kvalitativ studie hvor pårørende-erfaringer og opplevelsen av intervensjonen er i fokus.

Abstract

Hensikten med denne masterstudien var å utforske pårørendes erfaringer og opplevelser til personer med demens har i forbindelse med Individuell kognitiv stimuleringsterapi (IKST) som intervensjon. Videre å se disse i sammenheng med Sence of coherens i et folkehelseperspektiv. I dagen samfunn er det en voksende utfordring med flere eldre med demens, samt fokuset på det å mestre hverdagen og bo hjemme lengst mulig. Fordi pårørende er en viktig ressurs i dette arbeidet, er det nødvendig å søke kunnskap om deres opplevelse av IKST. Spesielt siden det hovedsakelig er de pårørende som leder denne intervensjonen. Med denne studien ønsker man å søke kunnskap om hva pårørende erfarer, og hvilke mekanismer spiller inn på betydningen for dem. Problemstillingen som besvares er. Hvilke refleksjoner gjør pårørende seg etter å ha benyttet IKST som intervensjon. Metoden som benyttes eksportativ i den egenskapen at en søker å utforske et område det er lite kunnskap om. Seks informanter deltok i studien og alle bodde i samme kommune. Deltakerne ble rekruttert gjennom ergoterapitjenesten i kommunen gjennom et pilotprosjekt hvor IKTS ble utprøvd. Studiens hovedfunn viser / Som oppsummering kommer det frem i studien at pårørende til personer med demens søker å gjøre hverdagen bedre. Mange opplever en økt pårørende belastning og kjenner på egen tilkortkommenhet, men også at intervensjonen er betydningsfullt for gode opplevelser og et bedre samspill. Videre erfares det at hverdagen med IKST ofte kan gi mer innhold, og gleden av praktiske oppgaver og felles gjøremål. Man kan se en sammenheng om at pårørendes ressurser etter et levd liv ifølge det teoretiske grunnlaget Sence of coherence (SoC) og Generalized Resistance Resources (GRR) kan prege hvordan de forstår og benytter IKST, og hvordan omsorgsperson mestrer hverdagen og støtter pårørende med demens.

The purpose of this master's study was to explore the experiences of relatives of people with dementia in connection with Individual Cognitive Stimulation Therapy (ICST) as an intervention. Furthermore, to see these in the context of Sence of coherence in a public health perspective. Today, there is a growing challenge with more elderly people with dementia, as well as the focus on coping with everyday life and living at home as long as possible. Because relatives are an important resource in this work, it is necessary to seek knowledge about their experience of IKST. Especially since it is mainly the relatives who lead this intervention. With this study, the aim is to seek knowledge about what relative’s experience, and which mechanisms affect the meaning for them. The problem that is answered is. What reflections do relatives make after using IKST as an intervention. The method used is exploitative in that it seeks to explore an area about which there is little knowledge. Six informants participated in the study, and all lived in the same municipality. The participants were recruited through the occupational therapy service in the municipality through a pilot project where IKTS was tested. The study's main findings show / In summary, the study shows that relatives of people with dementia seek to make everyday life better. Many experience an increased caregiver-burden and may feel their own shortcomings, but also that the intervention is important for good experiences and a better interaction. Furthermore, it is experienced that everyday life with IKST can often provide more content, and the joy of practical tasks and joint tasks. One can see a connection / draw a conclusion that relatives' resources after a life lived according to the theoretical basis of Sence of coherence (SoC) and Generalized Resistance Resources (GRR), can influence the use and understanding of IKST, and how relatives master everyday life and support their relatives with dementia.