Tidsbruk og etterlevelse etter innføring av ny prosedyre for innledning av narkose ved keisersnitt prioritet 1: Et kvalitetssikringsprosjekt

Abstract

Introduksjon: Keisersnitt prioritet 1 er en nødsituasjon med umiddelbar fare for mors- eller fosters liv. St. Olavs hospital har et mål om å forløse barnet innen 15 minutter fra utløst alarm. Sykehuset har revidert prosedyren for hvordan narkose innledes ved keisersnitt prioritet 1. Dette fordi flere av medikamentene i den nye prosedyren kan redusere komplikasjoner i relasjon til keisersnitt prioritet 1. Den reviderte prosedyren fører til flere endringer i administrasjon av medikamenter, som kan føre til lengre tidsbruk på anestesiinnledningen. Tidligere forskning understreker at anestesirelaterte prosedyrer og avvik fra lokale retningslinjer, kan øke tidsbruken under akutte keisersnitt.

Hensikt: Hensikten med studien var primært å undersøke om tiden brukt på innledning av narkose har økt etter innføring av ny anestesiprosedyre. Sekundært ble det undersøkt om tidsmålet på 15 minutter blir overholdt etter innføring av ny prosedyre, samt hvordan prosedyren blir etterlevd i praksis blant anestesipersonell.

Metode: Studien er et kvalitetssikringsprosjekt og benytter journalgranskning og spørreskjemaundersøkelse som design. Under journalgranskningen ble det inkludert 53 keisersnitt prioritet 1 som er fordelt i to grupper, basert på om pasienten ble lagt i narkose med gammel prosedyre (GAP-grupppen) eller ny prosedyre (NAP-gruppen). Tidene brukt på innledning av narkose sammenlignes mellom gruppene. I NAP-gruppen ble det i tillegg innhentet tidspunkt fra utløst alarm til forløsning. Spørreskjemaundersøkelsen undersøkte hvordan prosedyren blir etterlevd, og inkluderte 39 respondenter.

Resultater: Vi fant at medianen på tiden brukt under innledning av narkose var på 5 minutter i GAP-gruppen (IQB: 2,25), mens medianen i NAP-gruppen var på 6 minutter (IQB: 2). Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene (p=0,111). I NAPgruppen var det 14 av 15 keisersnitt som overholdt tidsmålet på 15 minutter fra utløst alarm til forløsning. Spørsmål som omhandlet bruk av klargjorte medikamenter og rollefordeling blir i størst grad utført i henhold til prosedyren. Monitorering med bispektral indeks (BIS) og klargjøring av infusjonspumpen blir i minst grad etterlevd i praksis.

Konklusjon: Våre funn viser at NAP-gruppen har større median sammenlignet med GAPgruppen, men denne forskjellen er ikke statistisk signifikant. Derfor kan vi ikke konkludere med at tidsbruken under innledning av narkose har økt etter innføring av ny anestesiprosedyre. Tidsmålet på 15 minutter blir tilsynelatende overholdt. Samtidig fant vi at prosedyren i stor grad blir etterlevd i praksis

Introduction: Caesarean section category 1 is an emergency where there is an urgent threat to the life of a woman or fetus. St. Olavs hospital has a goal to achieve a decisionto-delivery-interval within 15 minutes from activated emergency. The hospital has updated the procedure for general anaesthesia to caesarean section category 1. This is because several of the medications in the new procedure can reduce complications in relation to caesarean section category 1. The new procedure leads to multiple changes in the administration of medication, which can lead to longer time spent on induction of anaesthesia. Research emphasizes that anaesthesia-related procedures and deviations from local guidelines can increase the time during emergency caesarean sections.

Purpose: The purpose of this study was primarily to investigate whether the time spent on induction of anaesthesia has increased after the introduction of the new anesthetic procedure. Secondly, it was investigated whether the goal of 15 minutes was overheld after the introduction of the new procedure, as well as how the procedure is adhered to in practice.

Method: This is a quality assurance project, and we conducted a journal review and a questionnaire survey. We included 53 cesarean sections classified as category 1 in the journal review. These cases were assigned to the GAP-group (induction of anesthesia with use of old procedure) and NAP-group (induction of anesthesia with use of new procedure). Time used on induction was compared between the two groups. In addition, time used from activated emergency to delivery in the NAP-group were studied. The questionnaire survey aimed to investigate whether induction of anesthesia was performed with adherence to the new procedure, and included 39 respondents.

Results: We found that median time used on induction of anesthesia was 5 minutes in the GAP-group (IQR: 2,25), and median time used in the NAP-group was 6 minutes (IQR: 2). The difference between the groups was not statistically significant (p=0,111). Out of 15 cesarean sections included in the NAP-group, 14 cases achieved to deliver the baby within 15 minutes from activated emergency. Procedure adherence seemed to be greater concerning use of prepared medications and following roles. In addition, use of bispectral index (BIS) and preparation of the infusion pump was overall not performed in adherence to the procedure.

Conclusion: Our findings show that the NAP-group has a larger median compared to the GAP-group, but this difference was not statistically significant. Therefore, we cannot conclude that the time spent on induction of anesthesia has increased after the introduction of the new anesthetic procedure. The goal of 15 minutes seemed to be overheld. Additionally, we found that induction of anesthesia overall was performed in adherence to the procedure.