Bruk av debrifing på intensivavdelinger- har intensivsykepleiere rapportert en endring i hvordan debrifing benyttes før, under og etter koronapandemien?

Abstract

Helsepersonell, spesielt de som arbeider på intensivavdelinger, utsettes for sterke emosjonelle belastninger og intense inntrykk i sitt daglige arbeid med kritisk syke og skadde pasienter. I slike uforutsigbare og høyt stressende omgivelser, hvor tid, fagkompetanse og praktiske ferdigheter ofte er avgjørende for pasientens liv, kan det oppstå senfølger som utbrenthet. Norge har allerede hatt en betydelig sykepleiermangel, og koronapandemien forsterket denne utfordringen ytterligere. Mange intensivsykepleiere rapporterte økt stress og utbrenthet, og flere vurderte å forlate yrket. Å innlemme debrifing som en del av arbeidsrutinene kunne bidra til at helsepersonell bearbeidet de emosjonelle belastningene og lærte av sine erfaringer. Dette kunne føre til økt trygghet i arbeidet, bedre samarbeid, høyere pasientsikkerhet, samt redusere turnover og sykefravær blant ansatte. Hovedformålet med denne studien er å undersøke hvordan koronapandemien har påvirket bruken av kollegastøtte og formell debrifing blant intensivsykepleiere i Norge. Studien benytter et kvantitativt forskningsdesign med en tverrsnittsundersøkelse, og dataene ble samlet inn via spørreskjema med forhåndsdefinerte svaralternativer. Totalt deltok 28 intensivsykepleiere fra Øst- og Midt-Norge. Utvalget besto av sykepleiere med mer enn fem års erfaring på nåværende intensivavdeling, og alle hadde utdanning i sykepleie. Spørreskjemaet ble administrert anonymt gjennom Nettskjema, og dataene ble analysert ved hjelp av SPSS-programvaren. Hovedfunnene fra studien viser at uformelle samtaler var mer brukt enn formell debrifing, og at respondentene ofte selv måtte ta initiativ til debrifingen. Under pandemien var det en nedgang i bruken av uformelle samtaler, men bruken økte igjen etter pandemien. Studien viste også at bruken av strukturert gjennomgang etter alvorlige hendelser økte etter pandemien, selv om den forble stabil både før og under pandemien. Resultatene bekrefter at formell debrifing var lite brukt, og sjelden gjennomført med andre instanser eller faggrupper. Bruken av formell debrifing med andre faggrupper/instanser sank under pandemien. Basert på disse resultatene, indikeres det et behov for tydelige retningslinjer og aktiv implementering av debrifingstiltak på avdelingene for å støtte helsepersonell bedre i deres arbeid.

Healthcare workers, especially those in intensive care units, face significant emotional challenges and demanding situations while caring for critically ill and injured patients. In such high-pressure environments, where quick decisions and specialized skills are critical for patient survival, emotional strain can lead to long-term effects like burnout. In Norway, a long-standing nursing shortage became even more critical during the COVID-19 pandemic, with many intensive care nurses reporting increased stress, burnout, and thoughts of leaving the profession. Incorporating debriefing into regular practice may help healthcare workers manage emotional stress, foster learning, improve teamwork, enhance patient safety, and reduce staff turnover and absenteeism. This study aims to explore how the COVID-19 pandemic influenced the use of peer support and formal debriefing among intensive care nurses in Norway. Using a quantitative research design, it collected data through a cross-sectional survey with predefined response options. The study involved 28 intensive care nurses from Eastern and Central Norway, all with over five years of experience in their units and formal nursing qualifications. Data collection was conducted anonymously via Nettskjema, and the results were analyzed using SPSS software. The findings show that informal conversations were more frequently used than formal debriefing, often initiated by the nurses themselves. During the pandemic, the use of informal conversations decreased but returned to higher levels afterward. Structured reviews of critical incidents became more common post-pandemic, though their use remained stable before and during the pandemic. Formal debriefing, particularly in collaboration with other teams or departments, was rarely used, and its frequency decreased during the pandemic. These results highlight the need for clearer guidelines and proactive implementation of debriefing practices to better support healthcare workers in their roles.