Karbonrike arealer i Malvik kommune, Trøndelag

Abstract

Denne rapporten gir et estimat på mengden karbon som er lagret per arealenhet i ulike terrestriske naturtyper i Malvik kommune, som grunnlag for å kartfeste areal med høgt karbonlager. Malvik kommune har et landareal på 168 km². Av dette er om lag 120 km² (71 %) skogsmark. Fattige gran- og furuskoger av typen blåbærskog, bærlyngskog og svak lågurtskog utgjør det meste av skogarealet i kommunen. Myr dekker om lag 15,2 km² (9 %), men totalarealet av torvmark som inkluderer drenert myr er på om lag 18,7 km² (11,1 %). Flatmyr, bakkemyr og mellom-stillingsmyr (planmyr) er de vanligste myrtypene (torvmassivenhetene). Av naturtyper (kartleggingsenheter) på myr er det kalkfattig jordvannsmyr som dominerer. Nedbørsmyr dekker en del areal i høgereliggende deler av kommunen, og kalkrik jordvannsmyr finnes spredt og dekker små areal. Det finnes ingen arealoppgaver over semi-naturlig mark i kommunen, men naturtypen utgjør trolig under 2 km² (<1 %). Naturlig åpne områder under skoggrensa (altså areal som ikke er jordbruksmark, skog, myr eller semi-naturlig mark) utgjør et areal om lag i samme størrelsesorden, men heller ikke her finnes det gode tall. Om lag 13 km² (8 %) av landarealet er jordbruksmark, mesteparten av dette (12,1 %) er fulldyrka mark. Estimering av mengden karbon i de ulike naturtypene er i stor grad basert på modellerte data eller ekspertvurderinger. Mengden av informasjon varierer sterkt mellom hovednaturtypene. Mest dokumentasjon finnes for skog der data fra Landsskogstakseringen danner grunnlaget, men selv for skog er ikke datatettheten høg nok til å gi nøyaktige estimat på karboninnhold på kommunenivå. I tillegg til bruk av eksisterende data ble det i august 2024 gjennomført egne feltundersøkelser med måling av jordsmonnsdybde og biomasse i henholdsvis ni og fire skog- og myrlokaliteter. Hovedformålet med dette var å finne ut om de eksisterende, generaliserte eller modellerte dataene samsvarer med konkrete undersøkelser (bakkesannheter) i hovednaturtyper som dekker store areal (skog) eller har stort potensiale for lagring av karbon (myr). For myr var formålet også å sammenligne våre egne beregninger med beregninger gjort i appen CarbonViewer. Basert på eksisterende dokumentasjon og våre egne undersøkelser estimerer vi den potensielle karbonmengden i skog i Malvik til å variere mellom 10 og 31 kg/m², men hoveddelen av skogarealet har ei potensiell karbonmengde på rundt 16 kg/m² (gjennomsnitt 16,3, median 16,1). Av dette estimerer vi karbonmengden under bakken til å utgjøre rundt 12 kg/m² (ca. 75 %) Karbonmengden i myr varierer sterkt og her er torvdybden og omdanningsgraden til torva avgjørende. Sterkt omdanna torv vil ha en høgere tetthet og ei høgere volumvekt, og dermed høgere karboninnhold, enn lite omdanna torv. Våre undersøkelser i Malvik viser at karboninnholdet i myr ligger mellom 18 og 171 kg/m², der hoveddelen av myrarealet har en potensiell karbonmengde på 60-70 kg/m² (gjennomsnitt 59,8, median 71). Det ble ikke gjort undersøkelser av karboninnholdet i semi-naturlig mark i Malvik. Ut fra litteratur og egne vurderinger anslår vi karbonmengden i snitt til å ligge rundt 18 kg/m², men vi understreker at det vil være store variasjoner alt etter intensiteten på bruken, fuktighetsforhold eller næringsinnhold i jorda. Basert på estimatene over potensiell karbonmengde for ulike areal-/naturtyper er det utarbeidet et kartdatasett som gir en pekepinn på hvor det finnes arealer med høgt karbonlager i Malvik kommune, og mengden karbon (kg/m²) som lagret på disse arealene. Datasettet inneholder områder med en potensiell karbonmengde på over 20 kg/m². Til slutt i rapporten gis det forslag til myrlokaliteter som bør prioriteres for restaurering for å begrense karbontapet.

This report provides an estimate of the amount of carbon stored per unit area in various terrestrial habitat types in Malvik municipality, as a basis for mapping areas with high carbon stocks. Malvik municipality has a land area of 168 km². Of this, about 120 km² (71%) is forest land. Poor spruce and pine forests of the blueberry forest, berry heather forest and weak low herb forest make up most of the forest area in the municipality. Mires cover about 15.2 km² (9%), but the total area of peatland that includes drained mires is about 18.7 km² (11.1%). Flat fens, sloping fens and plane bogs are the most common mire types (mire massif units). Of the habitat types (mapping units) on mires, poor fens are dominant. Bogs cover some area in higher elevation parts of the municipality, and rich fens are found scattered and cover small areas. There exist no area figures on semi-natural land in the municipality, but the habitat type probably accounts for less than 2 km² (<1%). Naturally open areas below the forest limit (i.e. areas that are not agricultural land, forest, mire or semi-natural land) account for an area of about the same order of magnitude, but good figures are lacking. About 13 km² (8%) of the land area is agricultural land, most of this (12.1%) is fully cultivated land. Estimating the amount of carbon in the different habitat types is largely based on modelled data or expert assessments. The amount of information varies strongly between the main habitat types. Most documentation is available for forests, where data from the National Forest Inventory form the basis, but even for forests, the data density is not high enough to provide accurate estimates of carbon content at the municipal level. In addition to using existing data, separate field investigations were carried out in August 2024 with measurements of soil depth and biomass in nine and four forest and mire locations, respectively. The main purpose of this was to find out whether the existing, generalized or modelled data correspond to specific surveys (ground truths) in main habitat types that cover large areas (forests) or have great potential for carbon storage (mires). For mires, the purpose was also to compare our own calculations with calculations made by use of the CarbonViewer app. Based on existing documentation and our own investigations, we estimate the potential carbon content in forests in Malvik to vary between 10 and 31 kg/m², but the majority of the forest area has a potential carbon content of around 16 kg/m² (average 16.3, median 16.1). Of this, we estimate the carbon content below ground to be around 12 kg/m² (approx. 75%). The amount of carbon in mires varies strongly, and here the peat depth and the degree of peat humification are decisive. Strongly humificated peat will have a higher density and a higher volume weight, and thus a higher carbon content, than less humificated peat. Our investigations in Malvik show that the carbon content in mires is between 18 and 171 kg/m², where the majority of the mire area has a potential carbon amount of 60-70 kg/m² (average 59.8, median 71). No investigations were conducted on the carbon content of semi-natural soil in Malvik. Based on literature and our own assessments, we estimate the average carbon content to be around 18 kg/m², but we emphasize that there will be large variations depending on the intensity of use, moisture conditions or nutrient content in the soil. Based on the estimates of potential carbon content for different land/habitat types, a map dataset has been prepared that provides an indication of where areas with high carbon stocks are located in Malvik municipality, and the amount of carbon (kg/m²) stored in these areas. The dataset contains areas with a potential carbon content of over 20 kg/m². Finally, the report provides suggestions for mire locations that should be prioritized for restoration to limit carbon loss.