Skoleansattes beskrivelser av endringer i barns lek de siste 10 årene - En kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Lek er betraktet som et fundamentalt aspekt ved barndommen. Samtidig er tiden vi lever i stadig mer organisert, med økt digitalisering av og effektivisering av en rekke hverdagslige arenaer. Barns lek og lekemuligheter påvirkes av endringer i skolen, fritiden, foreldrestil og samfunnstrender. Et sentralt sted for lek er skolearenaen, hvor barna også tilegner seg utviklingsmessige ferdigheter som kreativitet og fantasi, sosial og emosjonell kompetanse, og prososial atferd. Skolefritidsordningen (SFO) legger vekt på fri lek på barnas premisser, og anses som en egnet arena til å studere barns lek på, og endringer ved den. Fremdeles er det begrenset forskning på hvorvidt leken på småtrinnet ser annerledes ut, sammenlignet med for 10 år siden. Formål: Formålet med denne studien er å undersøke hvorvidt skoleansatte som jobber i SFO eller i skolen, opplever endringer i leken på småtrinnet, og i så fall på hvilken måte. Studiens forskningsspørsmål er: 1) Opplever skoleansatte at barnas lek på småtrinnet har endret seg de siste 10 årene, og eventuelt på hvilken måte? 2) Hvordan brukes skjermaktiviteter på SFO, eller skoletimer som er avsatt til lek, i dag? 3) Opplever skoleansatte at sosioemosjonelle aspekter ved barna i lek har endret seg de siste 10 årene, og i så fall på hvilken måte? 4) Dersom det oppgis endringer, hva tenker skoleansatte kan være årsaken til forandringene i leken? Metode: Vi utførte 18 semistrukturerte, digitale intervjuer med skoleansatte som har jobbet på SFO eller i skolen de siste 10 årene, og som daglig ser barn på småtrinnet i lek. Gjennom lydopptak ble datamaterialet transkribert, kodet og analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse. Resultater: Vi identifiserte fire hovedtema som illustrerer skoleansattes opplevelse av endringer i lek og i utviklingsmessige ferdigheter i lek, de siste 10 årene. (1) Rollelek fremheves som sjeldnere, mindre tradisjonell, og med økende fremvekst av “spill-lek” blant gutter. (2) Endringstendenser i sosioemosjonelle aspekter som konflikthåndtering, egosentrisme, selvregulering og robusthet beskrives. (3) Atferd i lek tematiseres, med skildringer av mindre respekt, grovere språkbruk og oftere utagerende atferd blant barna. (4) Forandringer i skoleverket, foreldrerollen og fritiden drøftes av skoleansatte som mulige årsaker til endringer. Konklusjon: Våre funn antyder endringer i barns lek de siste 10 årene. Resultatene viser til mindre forekomst av tradisjonell rollelek, med en samtidig framvekst av spill-lek. Det beskrives endringer i sosioemosjonelle ferdigheter, som i sin tur påvirker leken. Funnene peker på at barna fortsatt kan å leke, dersom de får rom, tid og plass. Det fremkommer at leken fungerer særlig godt utendørs. Den frie leken har mange gevinster for trivsel og utvikling. Dette understreker viktigheten av å være bevisst på dette, både for alle som omgås barn og tar beslutninger på vegne av barn.

Nøkkelord: barn, fri lek, lek, skjermbruk, skolebarn, sosioemosjonell utvikling, tematisk analyse

Background: Play is considered a fundamental aspect of childhood, where the developmental foundation of creativity, imagination, social and emotional competence, and prosocial behavior is formed. However, contemporary societal trends, such as increased digitalization and structured lifestyles, are reshaping the contexts in which children play. Elementary school is a key arena for play, particularly the after-school program in Norway (SFO), where free play on children’s terms is emphasized. Despite the importance of play, research on potential changes in children’s play during the early school years over the past decade remains limited. Aim: This study aimed to explore whether school staff working in SFO or in schools perceive any changes in play among children in the early school years, and if so, what kind of changes. The research questions were: 1) Has children’s play in the early school years changed over the past ten years, and if so, how? 2) How are screen activities integrated into playtime at SFO or school sessions allocated for play? 3) Have socio-emotional aspects of children’s play changed over the last decade, and if so, in what ways? 4) If changes are observed, what explanations do school staff provide for these changes? Method: Eighteen semi-structured digital interviews were conducted with school staff who work in SFO or schools with at least 10 years of experience, who observe children play daily. Data were audio-recorded, transcribed, coded and analyzed using reflexive thematic analysis. Results: The analysis identified four main themes reflecting school staff’s perceptions of changes in children’s play and developmental characteristics in children playing, over the past decade. (1) Role play is reported to be less frequent, less traditional, and increasingly replaced by “game-inspired play”, particularly among boys. (2) Changes in socioemotional skills like conflict management, egocentrism, self-regulation, and “toughness”, are frequently mentioned. (3) Behavioral aspects of play are highlighted, including less respect, harsher language and more frequent externalizing behaviors. (4) Changes in school organization, parenting styles and children’s leisure activities are discussed as potential explanations for these trends. Conclusions: Our research findings indicate changes in children’s play over the past decade. The results demonstrate a decline in traditional role play, concurrently with an increase in game-inspired play. Furthermore, the study identifies changes in children’s socioemotional skills, which subsequently impact their play. Despite these shifts, our findings suggest that children do play, if only room, space and time is given. This is particularly relevant to outdoor play, which appears to be the most successful context for free play. Engaging in free play has been associated with numerous benefits for both wellbeing and developmental outcomes. This underscores the necessity for educators, caregivers and policymakers to be mindful of these factors when making decisions on behalf of children.

Key words: children, free play, play, school-aged children, screen use, socioemotional development, thematic analysis