Stroke survivors' experiences with a long-term follow-up program after stroke. A qualitative study

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Evidensen av erfaringene personer med hjerneslag har med tilpasset 18-måneders oppfølging er mangelfull. Hensikten med denne studien var å undersøke erfaringene personer med hjerneslag har med langtidsoppfølgings-program etter hjerneslag.

Metode: Individuelle semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført med 6 informanter, hvor 4 var menn og 2 var kvinner. Analysene ble utført med bruk av systematisk tekstkondensering inspirert av Giorgis tilnærming.

Resultater: Analysene resulterte i tre hovedtemaer: (1) Nytten av å delta, som inkluderte to sub-temaer: "å delta i prosjektet gjorde at jeg følte meg trygg" & Viktigheten av å ikke byrde nær familie og venner. Det andre hovedtemaet var (2) Viktigheten med mål, mens det siste hovedtemaet var (3) Organisasjon, som inkluderte to sub-temaer: Samhandlingen med koordinatoren & frekvensen og varigheten av oppfølgingsmøtene.

Konklusjon: Funnene viste at informantene i studien var fornøyd med et langtidsoppfølgings-program etter hjerneslag. De utrykte den kontinuerlige støtten fra slagkoordinatoren som essensiell når deres dagligliv var preget av usikkerhet og bekymringer relatert til livet etter hjerneslaget.

Background and purpose: The evidence of stroke survivors´ experience of tailored 18-month follow-up is lacking. The aim of this study was to explore stroke survivors´ experiences with a long-term follow-up program after stroke.

Method: Individual semi-structured interviews were conducted with a sample of 6 informants, where 4 were male and 2 were female. Analysis applied Systematic Text Condensation inspired by Giorgi´s approach.

Results: Analysis revealed three main themes: (1) Benefit from participating, including two subthemes: “participating in the project made me feel safe” & The importance of not placing burden on close family and friends. The second main theme were (2) The importance of goals, while the last main theme was (3) Organization, which included the two subthemes: interaction with the coordinator & frequency and duration of the follow-up meetings.

Conclusion: Findings showed that the informants in this study were pleased with a long-term follow-up program after stroke. They expressed the continuous support from the stroke coordinator as essential when their daily lives were characterized by uncertainty and worries related to the life after stroke.