Hvordan predikerer de norske nasjonale traumekriterieriene alvorlig skade?

Abstract

Introduksjon: I Norge blir 12% av befolkningen skadet årlig, og i overkant av 9500 pasienter defineres som alvorlig skadd. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og prehospital tjeneste skal på relativ kort tid beslutte om pasientens tilstand eller skade krever traumeteam, ofte før alle fakta er kjent. Denne vurderingen baseres på om pasienten har treff på en eller flere kriterier av de norske, nasjonale traumekriteriene. Traumekriteriene som er brukt tidligere, som de nasjonale traumekriteriene er en videreføring av, har hatt varierende effekt i predikering av alvorlig skade.

Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan de norske nasjonale traumekriteriene implementert i 2016 og revidert i 2020, predikerer alvorlig skade ved å analysere de opp mot en etablert skala for skadevurdering.

Metode: Studien er en retrospektiv observasjonsstudie hvor det er benyttet eksisterende registerdata som er samlet både prospektivt og ved etterregistrering fra et internt kvalitetsregister ved Avdeling for traumatologi, Kirurgisk klinikk, St. Olavs hospital. Hvert år er det omtrent 550 pasienter som kommer til traumemottak ved St. Olavs hospital. Inkluderte pasienter for denne studien kom til traumemottak mellom 01.01.2021 og 31.12.2022. Alvorlig skade ble definert som ISS >15.

Resultat: I studieperioden var det 1115 pasienter som kom til traumemottak. Av 1040 inkluderte pasienter, fikk de fleste pasientene treff på traumekriteriene innenfor fysiologi (40,9%), og det var minst treff på traumekriteriene innenfor skademekanikk (10,2%). Totalt 17,9% av de inkluderte pasientene ble definert som alvorlig skadet. Sannsynligheten for alvorlig skade var høyest for pasientene med treff på traumekriteriene innenfor fysiologi med en positiv prediktiv verdi (PPV) på 28%. Sannsynligheten for alvorlig skade ble sterkt redusert ved treff på traumekriteriene innenfor spesielle hensyn (PPV = 6%) og skademekanikk (PPV = 3%).

Konklusjon: Traumepasienter med treff på traumekriteriene innenfor fysiologisk påvirkning hadde høyest sannsynlighet for alvorlig skade. Hos pasienter med alvorlig skade var det flest treff på enkeltkriteriet 1.1 Assistert ventilasjon/intubert som viste en sannsynlighet for alvorlig skade på 77%. Traumekriterieriene 2.5 Store ytre blødninger, 1.2 Respirasjonsfrekvens < 10/min og 1.6 Systolisk BT < 90 mmHg ble sjeldent brukt, men ga en veldig høy sannsynlighet for alvorlig skade. Studien viste imidlertid en høy grad av overtriage på 82,1%, langt over anbefalingene.

Background: In Norway 12% of the population is injured annually and 9500 patients are defined as severely injured. The Emergency Medical Services (EMS) must make a quick decision, with limited knowledge of the patient condition, if the situation requires a trauma team or not. This assessment is based on whether or not the patient meets one or more of the Norwegian national TTA-criteria. The TTA-criteria that have been used in the past, of which the current national TTA-criteria are a continuation, is known to have a varying ability of predicting severe injuries.

Aim: The aim of this study is to increase our knowledge about how the Norwegian national TTA-criterions from 2016 (further revised in 2020) predict severe injury. This is done by analyzing the criteria against established injury assessment scale.

Method: The study is a retrospective observational study that uses register data collected prospectively, as well as post-registrated data from an internal register at St. Olav’s hospital in Norway. 550 trauma patients arrive annually at St. Olav’s hospital. Trauma patients included in the study were registered between 01 January 2021 and 31 December 2022. Severe injury was defined as ISS > 15.

Results: Of the 1040 patients included in the study, the TTA-criteria of physiology were triggered the most (40.9%), while Mechanism of injury was rarely used (10.2%). 17.9% of the trauma patients were defined as severely injured. The probability of severe injury was highest for the TTA-criterions within Physiologic impact with a Positive Predictive Value (PPV) of 28%. The weakest predictors of severe injury were the TTA-criterions Special Considerations (PPV = 6%) and Mechanism of Injury (PPV = 3%).

Conclusion: Trauma patients triggering Physiologic impact criteria had the highest probability of severe injury. Patients with severe injuries scored highest on the single TTA-criteria of 1.1 Assisted ventilation/intubated. This TTA-criteria alone showed a probability of severe injury of 77%. The TTA-criterions 2.5 External bleeding, 1.2 Respiratory rate < 10/min and 1.6 Systolic BP < 90 mmHg were rarely used but predicted severe injury with a very high probability. Furthermore, the study showed a high degree of overtriage of 82,1%, far above agreed recommendations.