Sykepleiernes oppfattelser av teamarbeid i akuttsituasjoner på intensivavdelingen

Abstract

Bakgrunn: Intensivavdelinger er kompliserte, der pasientsikkerhet er avgjørende, særlig i akuttsituasjoner som krever rask og effektiv handling. Den komplekse naturen ved slike avdelinger, kombinert med høy arbeidsbelastning og emosjonell utmattelse, øker risikoen for feil og pasientskader. Tidligere studier viser at godt teamarbeid kan redusere slike risikoer ved å styrke pasientsikkerheten. Effektivt teamarbeid i akuttsituasjoner krever tverrprofesjonelle ad hoc-team, der rask tilpasning, klar kommunikasjon og felles mål er sentrale faktorer. Denne studien undersøker hvordan teamarbeid kan optimaliseres i akuttsituasjoner for å styrke intensivsykepleiernes rolle og forbedre kvaliteten på behandlingen.

Hensikt: Å kartlegge sykepleiernes oppfatning av teamarbeid i akuttsituasjoner på intensivavdelingen. Metode: Studien er en kvantitativ, deskriptiv tverrsnittsstudie. Fire intensivenheter deltok, og datainnsamlingen ble gjort ved hjelp av den norske versjonen av spørreskjemaet T-TPQ (TeamSTEPPS Team Perceptions Questionnaire). Spørreskjemaet målte ulike dimensjoner av teamarbeid, inkludert teamstruktur, ledelse, situasjonsovervåking, gjensidig støtte og kommunikasjon. Data ble analysert i SPSS med deskriptiv statistikk og ikke-parametriske tester som Mann-Whitney U-test og Kruskal-Wallis-test.

Resultater: Av 233 inviterte sykepleiere deltok 62 (27%). Kommunikasjon skåret høyest (Mean: 3.97), mens ledelse skåret lavest (Mean: 3.56). Det ble funnet signifikante korrelasjoner mellom rask informasjonsdeling og varsling av problemer (ρ=0.544, p≤0.01) samt bruk av felles terminologi (ρ=0.533, p≤0.01). Sykepleiere med 11–16 års erfaring skåret kommunikasjon høyest og rapporterte mer utstrakt bruk av standardiserte metoder (p=.023). Arbeidstid og ressurstilgang påvirket opplevelsen av ledelsens støtte, der ansatte med færre arbeidstimer rapporterte mer positive vurderinger (p=.017). Sykehus A skåret høyest på alle dimensjoner av teamarbeid, mens sykehus B og D rapporterte lavest skår for situasjonsovervåking og tilbakemelding (p=.039).

Konklusjon: Studien avdekket at kommunikasjon er den sterkeste dimensjonen i teamarbeidet, mens ledelse, særlig innen ressursstyring og konflikthåndtering, fremstår som et forbedringsområde. Sykepleiere med moderat erfaring (11–16 år) rapporterte de mest positive erfaringene, mens nyutdannede og de mest erfarne opplevde spesifikke utfordringer. Variasjoner mellom arbeidssted antyder forskjeller i kultur og praksis som påvirker teamarbeidet. Resultatene peker på behovet for styrket ledelse og økt fokus på konflikthåndtering, ressursallokering og systematisk debriefing. Videre forskning bør undersøke utviklingen av teamarbeid over tid og vurdere intervensjoner for å forbedre samarbeid på tvers av arbeidssteder.

Nøkkelord: Teamarbeid, akuttsituasjoner, ad hoc-team, intensivavdeling, T-TPQ.

Background: Intensive care units (ICUs) are complex environments where patient safety is critical, especially during emergency situations that demand rapid and effective action. High workloads and emotional strain increase the risk of errors and patient harm. Previous research indicates that effective teamwork can mitigate these risks by enhancing patient safety. Successful collaboration in emergencies requires well-functioning interprofessional ad hoc teams, where adaptability, clear communication, and shared goals are essential. This study explores how teamwork can be optimized to strengthen the role of intensive care nurses and improve the quality of care provided.

Aim: To explore nurses’ perceptions of teamwork during emergency situations in ICUs.

Method: This quantitative, descriptive cross-sectional study involved four ICUs. Data collection was conducted using the Norwegian version of the TeamSTEPPS Team Perceptions Questionnaire (T-TPQ), measuring various dimensions of teamwork, including team structure, leadership, situation monitoring, mutual support, and communication. Data were analyzed using SPSS, employing descriptive statistics and non-parametric tests, such as the Mann-Whitney U-test and Kruskal-Wallis-test.

Results: Of 233 invited nurses, 62 (27%) participated. Communication was rated highest (Mean: 3.97), while leadership scored the lowest (Mean: 3.56). Significant correlations were found between rapid information sharing and problem notification (p=0.544, p≤0.01), as well as the use of standardized terminology (p=0.533, p≤0.01). Nurses with 11–16 years of experience rated communication highest and reported greater use of standardized methods (p=.023). Work hours and resource availability influenced perceptions of leadership support, with nurses working fewer hours reporting more positive evaluations (p=.017). Hospital A scored highest across all teamwork dimensions, while Hospitals B and D reported the lowest agreement on situation monitoring and feedback (p=.039).

Conclusion: The study highlights that communication is the strongest dimension of teamwork, while leadership, particularly in resource management and conflict resolution, requires improvement. Nurses with moderate experience (11–16 years) reported the most positive experiences, while newly graduated and highly experienced nurses faced specific challenges. Differences between hospitals suggest that organizational culture and practices significantly impact teamwork. The findings underscore the need to strengthen leadership and enhance focus on conflict management, resource allocation, and systematic debriefing. Further research is recommended to examine the development of teamwork over time and assess interventions to improve collaboration across hospitals.

Keywords: Teamwork, emergencies, ad hoc teams, intensive care units, ICU, T-TPQ.