Stabiliseringskurs i gruppe som behandling for kompleks posttraumatisk stresslidelse: behandlerperspektiver på arbeidshverdag og pasientutbytte

Abstract

Bakgrunn: Behandlere som arbeider med traumepasienter, står overfor betydelige utfordringer i sine arbeidsforhold. Tidligere studier og rapporter viser at helsearbeidere som arbeider med traumepasienter har økt risiko for å bli utbrent og mange har vansker med å bli værende i jobben over tid. For å sikre helsepersonellets helse og opprettholde kvaliteten på pasientbehandlingen, er det avgjørende å identifisere faktorer som kan redusere arbeidsbelastningen. Behandlingsanbefalingen for kompleks posttraumatisk stresslidelse (CPTSD) er i dag den samme som for PTSD: individuell traumefokusert behandling. Det eksisterer imidlertid betydelig faglig uenighet om denne anbefalingen, blant annet på grunn av usikkerhet knyttet til dens effekt for tilleggssymptomene som er karakteristiske for CTPSD. Stabiliseringskurs har blitt foreslått som en alternativ eller supplerende behandlingstilnærming. Forskning på slike kurs har i hovedsak fokusert på pasienters opplevelser, og funnene er varierende. Det peker på et behov for ytterlige studier, blant annet forskning fra behandleres synspunkt. Formål: Belyse behandleres erfaringer med å gjennomføre stabiliseringskurs i gruppe for pasienter med kompleks traumeproblematikk. Studien har et todelt formål, der den både utforsker hvordan behandlerne opplever at denne arbeidsmåten påvirker deres arbeidshverdag, samt deres oppfatning av hvordan kurset påvirker pasientene som har deltatt. Metode: Våren og høsten 2024 ble det gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuer med fem kursledere ved Nidelv Distriktpsykiatrisk senter (DPS). Intervjuene ble analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse. Resultat: Det ble identifisert to hovedtemaer. Det første temaet «Frisk pust i arbeidshverdagen og senker belastning» viste at behandlerne opplevde at kursformatet var en motiverende måte å arbeide på, samt var mindre belastende enn deres andre arbeidsoppgaver. Det andre temaet «Gruppeformatet gir unike fordeler» belyste behandlernes erfaringer om at kursets psykoedukasjon, fokus på verktøy og en annen form for eksponering førte til positive endringer hos pasientene. Konklusjon: Funnene indikerer at stabiliseringskursene bidro til å redusere emosjonell belastning, økte sosial støtte og la til rette for kompetanseutvikling for behandlerne. Videre peker funnene på at behandlerne opplevde at stabiliseringskursene var nyttige for pasientene, spesielt med tanke på de tilleggsymptomene som ofte følger med CPTSD-diagnosen.

Background: Clinicians working with trauma patients face significant challenges in their working conditions. Previous studies and reports indicate that healthcare professionals working with trauma patients face an increased risk of burnout and often struggle to remain in their jobs long-term. In order to ensure the well-being of clinicians and maintain the quality of patient care, it is essential to identify strategies to mitigate occupational strain. Currently, the treatment recommendation for Complex Post-Traumatic Stress Disorder (CPTSD) aligns with that of PTSD: individual trauma-focused therapy. However, considerable professional disagreement exists regarding this recommendation, partly due to uncertainties about its efficacy in addressing the additional symptoms characteristic of CPTSD. Stabilization courses have been proposed as an alternative or complementary therapeutic approach. Research on such courses has primarily focused on patients' experiences, yielding mixed findings. This highlights the need for further studies, including those incorporating the perspectives of clinicians. Aim: To explore clinicians’ experiences in conducting stabilization group courses for patients with complex trauma-related issues. The study has a dual aim: to examine how this mode of work impacts clinicians' daily professional lives and to understand their perceptions of how the courses affect participating patients. Method: During the spring and autumn of 2024, semi-structured in-depth interviews were conducted with five course facilitators at Nidelv District Psychiatric Center (DPS). The interviews were analyzed using reflexive thematic analysis. Results: Two main themes emerged. The first theme «A Breath of Fresh Air and Reduced Strain» revealed that clinicians found the course format to be a motivating way of working and less straining than their other tasks. The second theme «Unique Benefits of the Group Format» highlighted clinicians’ experiences that the emphasis in the course on psychoeducation, tools, and an alternative form of exposure contributed to positive changes in patients. Conclusion: The findings suggest that stabilization courses contributed to reducing emotional strain, increasing social support, and facilitating skill development for clinicians. Furthermore, clinicians perceived stabilization courses as beneficial for patients, especially in addressing the additional symptoms often associated with a CPTSD diagnosis.