Preoksygenering med high flow, non-invasiv ventilasjon og standardbehandling for forebygging av hypoksi hos kritisk syke pasienter. En kunnskapsoppsummering

Abstract

Bakgrunn: Preoksygenering er et essensielt steg i intubasjonsprosedyren, for å øke kroppens oksygenreserve og minimere risiko for hypoksi. Standard maske-bag ventilasjon er vanlig i praksis, men nyere forskning antyder at high flow og non-invasiv ventilasjon kan gi bedre preoksygenering. Hensikten med denne systematiske kunnskapsoppsummeringen var å sammenfatte forskning om preoksygenering med standardbehandling med maske-bag, high flow og non-invasiv ventilasjon, og vurdere hvilken av metodene som fremstår best egnet til å forebygge hypoksi under intubasjon av kritisk syke pasienter intrahospitalt.

Metode: Retningslinjer for systematiske kunnskapsoppsummeringer om effektivitet av Joanna Briggs Institute og NTNU ble fulgt, samt Lancaster University sine retningslinjer for narrativ syntese. Systematiske søk ble gjennomført i PubMed, CINAHL, Embase og Scopus i april 2024. Ni randomiserte kontrollstudier og en kohortstudie ble inkludert. Studiene undersøkte kritisk syke voksne pasienter som gjennomgikk intubasjon med preoksygenering ved hjelp av high flow, non-invasiv ventilasjon eller standardbehandling, og utfall relatert til hypoksi eller desaturasjon. Screening, seleksjon, kvalitetsvurdering og dataekstraksjon ble gjort uavhengig av begge forfatterne. Studiene ble kvalitetsvurdert ved hjelp av Joanna Briggs Institutes sjekklister for metodisk kvalitetsvurdering. Data fra inkluderte studier ble analysert og narrativt oppsummert.

Resultater: Oppsummeringen inkluderte 10 studier med totalt 1597 deltakere fra ulike kliniske miljøer intrahospitalt, som intensivavdelinger og akuttmottak. Studiene som sammenlignet high flow med standardbehandling viste ingen statistisk signifikant forskjell i SpO₂ etter preoksygenering, laveste SpO₂ eller forekomst av alvorlig hypoksi, men det ses en trend mot høyere SpO₂ med high flow. High flow forlenger trygg apnétid. Preoksygenering med non-invasiv ventilasjon gir høyere SpO₂ etter preoksygenering og mindre forekomst av alvorlig hypoksi under intubasjon, sammenlignet med standardbehandling. Preoksygenering med non-invasiv ventilasjon ga høyere SpO₂, høyere laveste SpO₂ og mindre forekomst av alvorlig hypoksi hos pasienter med moderat til alvorlig hypoksi, sammenlignet med high flow. Non-invasiv ventilasjon kombinert med high flow ga lavere forekomst av alvorlig hypoksi, enn kun non-invasiv ventilasjon, samt høyere laveste SpO₂.

Konklusjon: Non-invasiv ventilasjon er mer effektivt enn high flow og standardbehandling for å forebygge hypoksi under intubasjon av kritisk syke pasienter intrahospitalt. High flow kan være noe mer effektiv enn standardbehandling, men er ikke mer effektiv enn non-invasiv ventilasjon. Hver metode tilbyr unike fordeler og funnene indikerer at strategier for preoksygenering bør tilpasses pasientens kliniske behov. Det er behov for flere høy-kvalitets randomiserte kontrollstudier som sammenligner non-invasiv ventilasjon og high flow, for å etablere optimale preoksygeneringsstrategier for kritisk syke pasienter og utvikle standardiserte kliniske retningslinjer.

Background: Preoxygenation is a critical step in the intubation procedure, aimed at increasing the body's oxygen reserve and minimizing the risk of hypoxia. Although standard mask-bag ventilation is commonly used, recent research suggests that high flow and non-invasive ventilation may provide better preoxygenation. This review contributes to evidence-based practice by comparing these methods and identifying the most effective approach for critically ill patients. The aim of this systematic review was to summarize research regarding preoxygenation with standard mask-bag ventilation, high flow, and non-invasive ventilation, and evaluate which method appears to be most suitable to prevent hypoxia during intubation of critically ill patients in a hospital setting.

Methods: Guidelines for systematic reviews on effectiveness from the Joanna Briggs Institute and NTNU, as well as narrative synthesis guidelines from Lancaster University, were followed. Systematic searches were conducted in PubMed, CINAHL, Embase, and Scopus in April 2024. Nine randomized controlled trials and one cohort study were included. The studies examined critically ill adult patients undergoing intubation with preoxygenation using high flow, non-invasive ventilation, or standard treatment, focusing on outcomes related to hypoxia or desaturation. Screening, selection, quality assessment and data extraction were performed independently by both authors. The studies were assessed for methodological quality using the Joanna Briggs Institute checklists. Data from the included studies were analyzed and summarized narratively.

Results: The review included 10 studies with a total of 1597 participants from various intrahospital clinical settings, including intensive care units and emergency departments. Studies comparing high-flow with standard treatment showed no statistically significant difference in SpO₂ after preoxygenation, lowest SpO₂, or incidence of severe hypoxia, but a trend towards higher SpO₂ was observed with high-flow. High-flow ventilation extended the safe apnea time. Preoxygenation with non-invasive ventilation resulted in higher SpO₂ after preoxygenation and a lower incidence of severe hypoxia during intubation, compared to standard treatment. Non-invasive ventilation also led to higher SpO₂, higher lowest SpO₂, and less severe hypoxia in patients with moderate to severe hypoxia compared to high flow. Non-invasive ventilation combined with high flow resulted in a lower incidence of severe hypoxia than non-invasive ventilation alone, as well as a higher lowest SpO₂.

Conclusion: Non-invasive ventilation is more effective than high-flow and standard treatment in preventing hypoxia during intubation of critically ill patients in the hospital. High flow may be somewhat more effective than standard treatment, but it is not superior to non-invasive ventilation. Each method offers unique benefits, and the findings suggest that preoxygenation strategies should be tailored to the patient's clinical needs. Further high-quality randomized controlled trials comparing non-invasive ventilation and high flow are needed to establish optimal preoxygenation strategies for critically ill patients and to develop standardized clinical guidelines.