«Jeg er heldig, fordi jeg kan jobbe som pleieassistent». Konstruksjonen av innlæreridentitet i læreboka På vei for voksne innvandrere i Norge

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi konstruksjonen av innlæreridentitet i ei mye brukt lærebok i norsk for voksne innvandrere, På vei (Ellingsen & Mac Donald, 2018). Den overordna problemstillinga i studien er: Hvilke innlæreridentiteter tilbyr læreverket På vei voksne innvandrere i Norge? Mer konkret stiller vi følgende spørsmål: 1) Hvilke innlærere og målspråkbrukere er representerte, og hvordan er de ulike karakterene konstruert? Og 2) Hvordan kan disse konstruksjonene forstås i lys av dominerende diskurser om integrering i Norge? Teoretisk trekker vi veksler på identitetsorientert andrespråkslingvistikk (f.eks. Block, 2014) og dekoloniale perspektiv (f.eks. Núñez-Pardo, 2022). Analysen viser at innlærerkarakterene er overrepresenterte i roller, relasjoner og situasjoner som tilhører den profesjonelle livssfæren, og underrepresenterte i det som omhandler det private. I den profesjonelle sfæren er de konstruerte som i behov av kvalifisering og som ivrige etter og takknemlige for å få muligheten til å kvalifisere seg. I den private sfæren er familierelasjonene, kulturen og bakgrunnen deres relativt lite beskrevet sammenligna med for målspråkkarakterene. Boka tilbyr med andre ord primært et sett av integreringsidentiteter, det vil si identiteter orientert mot integrering, hvor integrering forstås som kvalifisering og arbeidsdeltakelse for det første, og som tilpasning til norsk kultur for det andre. Denne identitetskonstruksjonen blir satt i sammenheng med dominerende diskurser i norsk integreringspolitikk og -debatt, blant annet mangeldiskurs, aktiviseringsdiskurs (Pájaro, 2022) og vertskap–gjest-diskurs (Gullestad, 2002) og fortolka som et uttrykk for kolonialitet (Núñez-Pardo, 2020).