Bruk av tvang på somatisk barneavdeling – En oppfølgingsstudie

Abstract

Bakgrunn: Tvang er et bredt begrep og det finnes mange ulike definisjoner og former for tvang. Man skiller ofte mellom tre ulike former; fysisk, psykisk og medikamentell tvang. Forskning viser at tvang i stor grad forekommer under mange vanlige sykehusprosedyrer. Barn opplever ofte medisinske prosedyrer og behandlinger som skremmende og smertefulle, og når de motsetter seg denne behandlingen kan det føre til bruk av tvang. En studie (primærstudien) ble gjennomført i 2021 på en barne- og ungdomsklinikk, etterfulgt av et treårig tvangsreduserende prosjekt. Hensikt: Hensikten med denne studien er å gjøre en oppfølgingsstudie på den samme barne- og ungdomsklinikken for å kartlegge tvang på somatisk barneavdeling, for å se om iverksatte tvangsreduserende tiltak har hatt noen effekt på tvangsbruken. Studien ønsker å undersøke forekomst av tvang, hvilke faktorer som innvirker på sykepleieres valg om å benytte tvang, og om det har blitt noen endring etter tvangsreduserende tiltak har blitt implementert. Metode: Studien er en tverrsnittstudie gjennomført som en spørreundersøkelse. 226 sykepleiere mottok spørreundersøkelsen, og studien hadde en svarprosent på 27%. Det ble utført deskriptiv analyse, Kruskal-Wallis test og korrelasjon i SPSS IBM. Resultat: Studien viste at 100% av deltakerne hadde utført tvang de siste 12 månedene, deriblant 95% både fysisk og medikamentell, og 59% psykisk. Den største gruppen på 45% rapporterte å bruke tvang noen ganger, og 57% rapporterte å bruke tvang månedlig. Stikkerelaterte prosedyrer og administrering av medikamenter ble identifisert som de største årsakene til økt tvangsbruk. Mens hastegrad, barnets alders og barnets evne til forståelse ble rapportert å være de viktigste faktorene for økt tvangsbruk, der aldersgruppen 0-6 år ble trukket fram som de vanligste aldersgruppene for bruk av tvang. Over 90% rapporterte at informasjon, avledning, foreldre-involvering og bruk av lek var tiltak som ble benyttet før bruk av tvang. Sammenligning av resultatet fra primærstudien til nå viste at det ikke har vært store endringer i tvangsbruken annet enn at den største gruppen nå svarte at tvang ble brukt månedlig, mens i 2021 svarte flest at tvang ble brukt ukentlig. Konklusjon: Studien viser at tvang er et aktivt problem på sykehus. Alle studiens deltakere rapporterte å ha brukt tvang de siste 12 månedene, der flest brukte det månedlig. Stikkerelaterte prosedyrer og administrering av medikamenter var de vanligste årsakene til økt tvangsbruk, mens hastegrad, barnets alder og barnets evne til forståelse ble sett på som de største faktorene. De fleste forsøkte tvangsreduserende tiltak før de benyttet tvang. Sammenligning med primærstudien viste mange likheter, men hovedfunnet viste en endring der den største gruppen rapporterte å bruke tvang månedlig, sammenlignet med ukentlig i 2021.

Background: Restraint is a wide concept and there are many different definitions and forms of restraint. You often divide between three different forms: physical, psychological and medical restraint. Research shows that restraint frequently occurs during many routine hospital procedures. Children often perceive many medical procedures and treatments at frightening and painful, and when they resist such treatments, it can lead to the use of restraint. A study (the primary study) was conducted in 2021 at a pediatric and adolescent clinic, followed by a three-year long project to reduce restraint. Aim: The aim of this study is to do a follow-up study in the same pediatric and adolescent clinic to assess the use of restraint in pediatric somatic care, to see if the implemented restriction-reducing measures have had any effect on the use of restraint. The study wishes to examine the prevalence of restriction, which factors influence nurses’ decision to use restraint, and if there have been any changes after the restriction-reducing measures have been implemented. Methods: The study is a cross-sectional study carried out as a survey. 226 nurses received the survey, and the study had a response rate of 27%. Descriptive analysis, Kruskal-Wallis tests and correlation analysis were conducted using SPSS IBM. Results: The study found that 100% of the participants had used restraint in the past 12 months, including 95% who reported using both physical and medical, and 59% who reported using psychological restraint. The biggest group of 45% reported using restraint occasionally, and 57% reported using it monthly. Needle related procedures and medication administration were identified as the main causes for increased use of restraint. While urgency, the child’s age and the child’s ability to understand were reported being the main factors for increased use of restraint, where children aged 0-6 were the most common age groups for the use of restraint. Over 90% reported that information, distraction, involvement of parents and use of play were used before restraint. This study compared with the primary study shows there haven’t been many big changes in the use of restraint other than the biggest group now said they use restraint monthly, while in 2021 the biggest group said weekly. Conclusion: The study shows that restraint remains a persistent issue in the hospital. All the participants reported using restraint in the last 12 months, with the majority using it monthly. Needle-related procedures and medication administration were identified as the most common reasons for increased coercion, while urgency, the child’s age, and their ability to understand were seen as the primary contributing factors. Most participants reported attempting to use restraint-reducing measures before resorting to restraint. A comparison with the primary study shows many similarities, but the mail findings showed a change, where the largest group reported using restraint monthly, compared to weekly in 2021.