Orchestrating a Global Plastics Agreement Understanding the Actors in the Negotiating Arena with an Arctic Case Study on the Road to End Plastic Pollution

Abstract

This doctoral thesis examines how global, national, and local policies can address the growing challenges related to plastic pollution. With plastic production and waste continuing to increase, there is a need for a global treaty capable of addressing the transboundary nature of plastic pollution. Our current regulatory efforts have largely focused on waste management, which falls short of delivering the structural and societal shifts needed. In March of 2022, countries came together to agree on a mandate to begin negotiations on a treaty to truly end plastic pollution. At the time of this defence, negotiations are still ongoing.

Given that this thesis was written during the time negotiations were ongoing, it explores the power dynamics and relationships shaping the plastic treaty negotiations, shedding light on the roles of key actors and their influence on decision-making processes. Recognising that global agreements must translate into actionable solutions at national and local levels, the research cooperates with stakeholders to identify context-specific approaches that align with broader policy objectives, ensuring practical and inclusive pathways to end plastic pollution.

The thesis also utilses Orchestration Theory as a means to examine treaty-making, demonstrating how intermediaries such as States, NGOs and industry representatives can play a critical role in shaping an agreement. A methodological study presents Collaborative Event Ethnography as a tool for observing and analysing the negotiation arena, offering researchers a systematic approach to document decision-making processes. Finally, a case study focusing on Arctic communities highlights the importance of aligning local stakeholder input with national and global policy goals, demonstrating the need for clear, top-down guidance and harmonised definitions to drive action at the community level.

By combining insights from these studies, this thesis offers a comprehensive understanding of the complexities surrounding global plastic governance. It provides insight into orchestrating a treaty that integrates local and regional perspectives with global policy frameworks, addressing plastic pollution at every level. The findings contribute to advancing research on international environmental governance and offer practical guidance towards achieving a global treaty that meets the scale and urgency of the plastic pollution problem.

Sammendrag

Denne avhandlingen undersøker hvordan globale, nasjonale og lokale politiske tiltak kan håndtere de voksende utfordringene knyttet til plastforurensning. Med en stadig økning i plastproduksjon og -avfall, er det behov for en global avtale som har evne til å adressere den grenseoverskridende karakteren av plastforurensning. Våre nåværende reguleringstiltak er i stor grad fokusert på avfallshåndtering, noe som ikke er tilstrekkelig for å oppnå de strukturelle og samfunnsmessige endringene som trengs. I mars 2022 samlet FN-nasjoner seg for å bli enige om et mandat til å starte forhandlinger om en avtale som virkelig kan få slutt på plastforurensning. Ved tidspunktet for denne disputas pågår forhandlingene fortsatt.

Ettersom denne avhandlingen ble skrevet mens forhandlingene pågikk, utforsker den maktdynamikkene og relasjonene som former forhandlingene om plastavtalen, og belyser rollene til nøkkelaktører og deres innflytelse på beslutningsprosesser. Med erkjennelsen av at globale avtaler må omsettes til håndgripelige løsninger på nasjonalt og lokalt nivå, samarbeider forskningen med interessenter for å identifisere kontekstavhengige tilnærminger som er i tråd med bredere politiske mål, og sikrer praktiske og inkluderende fremgangsmåter for å få slutt på plastforurensning.

Avhandlingen tar også i bruk Orchestration Theory som et verktøy for å undersøke traktatutforming, og viser hvordan mellommenn som stater, NGOer og industrirepresentanter kan spille en kritisk rolle i dannelsen av en avtale. En metodologisk studie presenterer Collaborative Event Ethnography som et verktøy for å observere og analysere forhandlingsarenaen, og gir forskere en systematisk tilnærming til beslutningsprosesser i dokumentforhandlinger. Til slutt viser en casestudie med fokus på arktiske samfunn viktigheten av å tilpasse lokale interessenters innspill med nasjonale og globale politiske mål, og demonstrerer behovet for klare, toppstyrte retningslinjer og harmoniserte definisjoner for å drive handling på lokalt nivå.

Ved å kombinere innsikter fra disse studiene tilbyr avhandlingen en helhetlig forståelse av kompleksiteten rundt global plaststyring. Den gir innsikt i hvordan en avtale kan utformes for å integrere lokale og regionale perspektiver med globale politiske rammeverk, og adresserer plastforurensning på alle nivåer. Funnene bidrar til å fremme forskning på internasjonal miljøstyring og gir praktisk veiledning for å oppnå en global avtale som møter omfanget og hastverket av plastforurensningsproblemet.