Den digitale omstillingen: ungdommens innsikt til fremtidig arbeidsliv

Abstract

Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i ungdommens forhold til den digitale utviklingen, og hvordan dette påvirker deres holdninger til fremtidig arbeidsliv.

For å besvare problemstillingen: Hvilke erfaringer har unge mennesker i dag, og hvilken forståelse har de til digitaliseringen i et fremtidig arbeidsliv? Har jeg brukt kvalitativ metode med semi-strukurerte intervjuer for å samle inn datamateriale. Studien har tatt utgangspunkt i syv informanter med fire videregåendeelever, to kvinner som har friår og en student. Informantene har vist til deres aktuelle erfaringer med deres daværende arbeidsplasser, og hvordan dette har påvirket deres forståelse for hvordan digitale verktøy vil påvirke deres fremtidige arbeidsliv.

Det teoretiske rammeverket består av Ulrik Bech sin teori om risikosamfunnet, Richard Sennett og hans perspektiver om det fleksible mennesket og de personlige konsekvensene av å arbeide i den nye kapitalismen, i tillegg til Furlong og Cartmel sine teorier om unge mennesker og sosiale forandringer. Teoriene er med på å gi en forståelse av de ulike synsvinklene til studien, med tanke på hvordan digital utvikling kan anses som risiko. Fleksibilitet kan anses kjennetegn i dagens arbeidsliv og hvordan overgangen fra ungdom til voksenlivet i det moderne samfunnet kan preges av usikkerhet og risiko.

Hovedfunnene viser til at Covid-19 førte til en akselererende digital omstilling. Dette var utfordrende for ungdommen, da den sosiale interaksjonen blant medelever og lærere ble svekket grunnet den digitale tilværelsen. Dette kan sees i lys av deres forventninger til fremtidig arbeidsliv. Samtidig kom det frem at dette også ga en forståelse for hvordan samfunnet kan endre seg, og hvordan man må omstille seg ved å bruke digitale medier til utdanning og arbeid.

Ungdommen har utviklet en digitalisert identitetsdannelse, hvor digitale medievaner har vært en stor del av deres hverdag. Dette har resultert i digital kompetanse som har gitt erfaring til digitale verktøy i arbeidslivet. Med digital strategi i arbeidslivet, har dette ført til effektivitet og tilgjengelighet under arbeidsforholdene, noe ungdommen ser på som en styrke til fremtidig arbeidsliv.

Funnene i forhold til kunstig intelligens viser til nyanserte opplevelser blant ungdommen. De viser en frykt i forhold til at arbeidsplasser kan forsvinne, samtidig som de er bevisst på at menneskelig intelligens vil bety mest for arbeidsplasser som krever dette. Det vil også være en faktor til å skape nye ideer. Ungdommen har ambivalente holdninger til bruken av hjemmekontor, da dette vil skape frihet. På en annen side kan det være en risiko for at det kan oppstå konflikter mellom arbeid og fritid.

This master’s thesis is based on young people's relationship with digital development and how it influences their attitudes towards future work life.

To address the research question: What experiences do young people have today, and what is their understanding of digitalization in a future work life? I have used a qualitative method with semi-structured interviews to collect data. The study is based on seven informants, including four high school students, two women taking a gap year, and one student. The informants have shared their current experiences with their respective workplaces and how these have influenced their understanding of how digital tools will impact their future work life.

The theoretical framework consists of Ulrik Bech’s theory of the risk society, Richard Sennett’s perspectives on the flexible person and the personal consequences of working in the new capitalism, in addition to Furlong and Cartmel’s theories on young people and social change. These theories will help provide an understanding of the different perspectives in the study, considering how digital development can be seen as risk. Flexibility can be viewed as a characteristic of today’s work life and how the transition from youth to adulthood in modern society can be marked by uncertainty and risk.

The main findings indicate that Covid-19 led to an accelerated digital transformation. This was challenging for young people, as social interaction among peers and teachers was weakened due to the digital environment. This can be seen considering their expectations for future work life. At the same time, it became clear that this also provided an understanding of how society can change and how one must adapt by using digital media for education and work.

Young people have developed a digitalized identity formation, where digital media habits have been a significant part of their everyday life. This has resulted in digital competence, which has provided experience with digital tools in the workplace. With digital strategy in work life, this led to efficiency and accessibility under working conditions, something young people see as a strength for future work life.

The findings regarding artificial intelligence show nuanced experiences among young people. They exhibit a fear that jobs might disappear, while also being aware that human intelligence will be most important for jobs that require it. It will also be a factor in creating new ideas. Young people have ambivalent attitudes towards the use of home offices, as this will create freedom. However, conflicts between work and leisure might arise.