Kan metakognitive antakelser bidra til å forklare fysisk aktivitetsnivå utover opplevde barrierer og fordeler for fysisk aktivitet?

Abstract

Bakgrunn: Regelmessig fysisk aktivitet er en beskyttelsesfaktor mot en rekke fysiske sykdommer og psykiske plager. Imidlertid oppfyller bare halvparten av den norske befolkningen Helsedirektoratets anbefalte aktivitetsnivå. Det er viktig å undersøke psykologiske faktorer som påvirker hvorvidt man engasjerer seg i fysisk aktivitet. Formålet med studien var å undersøke om metakognisjoner kan bidra med å forklare variasjon i grad av fysisk aktivitet, utover betydningen av personers opplevde barrierer og fordeler for fysisk aktivitet. I tillegg ønsket vi å undersøke om metakognitive antagelser var assosiert med sannsynligheten for å oppfylle Helsedirektoratets anbefalte nivå for fysisk aktivitet. Metode: Totalt 601 deltagere ble rekruttert, og besvarte demografiske spørsmål, Physical Activity (PA) Questionnaire, The Exercise Benefits/Barriers Scale, og Metacognitions Questionnaire 30 (MCQ-30). Korrelasjonsanalyse og to regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke sammenhengen mellom målene. Resultat: Våre resultater viste at høyere nivåer av MCQ-30 negative metakognitive antagelser om ukontrollerbarhet og fare ved bekymring var signifikant assosiert med lavere fysisk aktivitetsnivå, utover betydningen av opplevde fordeler og barrierer for fysisk aktivitet. Videre var høyere skåre på MCQ-30 negative metakognitive antakelser om ukontrollerbarhet og fare ved bekymring signifikant assosiert med redusert sannsynlighet for å oppfylle anbefalingene, utover betydningen av opplevde barrierer og fordeler for fysisk aktivitet. Konklusjon: Denne studien viser at den metakognitive modellen kan være relevant for å forklare psykologiske prosesser som påvirker fysisk aktivitetsnivå. I tillegg til at det kan være nyttig med intervensjoner som retter seg mot opplevde barrierer og fordeler for å nå anbefalingene for fysisk aktivitet, indikerer våre resultater nytten av å etablere tiltak som retter seg mot negative metakognitive antakelser, som kan ligge til grunn for opplevelsen av barrierer. Med dette bidrar studien med ny informasjon om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og metakognitive antagelser.

Background: Regularly physical activity is a protective factor against a number of physical diseases and mental disorders. However, only half of the Norwegian population meets the recommended level of activity by Helsedirektoratet (The Norwegian Directorate of Health). It is therefore important to investigate psychological factors that influence whether people engage in physical activity. The purpose of the study was to investigate whether metacognitions can help explain variation in levels of physical activity, beyond the importance of people's perceived barriers and benefits to physical activity. In addition, we wanted to investigate whether metacognitive assumptions were associated with the likelihood of meeting the recommended level of physical activity. Method: A total of 601 participants were recruited and completed demographic questions, the Physical Activity (PA) Questionnaire, the Exercise Benefits/Barriers Scale, and the Metacognitions Questionnaire 30 (MCQ-30). Correlation analysis and two regression analyses were used to examine the relationship between the measures. Results: Our results showed that higher levels of MCQ-30 negative metacognitive assumptions about uncontrollability and danger of worry were significantly associated with lower physical activity levels, beyond the importance of perceived benefits and barriers to physical activity. Furthermore, higher scores on MCQ-30 negative metacognitive assumptions about uncontrollability and danger of worry were significantly associated with reduced likelihood of meeting recommendations, beyond the importance of perceived barriers and benefits to physical activity. Conclusion: This study shows that the metacognitive model can be relevant for explaining psychological processes that influence physical activity levels. In addition to the potential of interventions that target perceived barriers and benefits for achieving physical activity recommendations, our results indicate the usefulness of establishing interventions that target negative metacognitive assumptions, that may underlie the perception of barriers. In this way, the study contributes with new information about the connection between physical activity and metacognitive assumptions.