Er det en sammenheng mellom skjermaktivitet, psykisk helse, og aktivitetsnivå blant ungdom i Ung-Hunt?

Abstract

Hensikt Ungdommer benytter stadig mer tid på skjerm. Internasjonale og nasjonale funn viser en økning i psykiske lidelser, samtidig som alt for få oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Litteraturen viser at fysisk aktivitet har beskyttende effekt på psykiske lidelser. Hensikten i denne oppgaven var derfor å se om det er en sammenheng mellom gutter og jentes psykiske plager og aktivitetsnivå mot tid brukt på forskjellige skjermaktiviteter i hverdag og helg. Data fra Ung-HUNT4 er benyttet for å belyse problemstillingen. Materiale og metode Materialet i oppgaven er selvrapporterte data samt aktivitetsmålinger fra ungdommer som deltok i Ung-HUNT4 (2017-2019). Oppgaven benytter en kvantitativ tilnærming. Skjermbruk er fordelt på tre kategorier; gaming, internett og underholdning. Skjermtid defineres som lav ≤1 time, moderat 1-3 timer eller høy ≥4 timer. Psykiske plager er målt ved hjelp av kartleggingsverktøyet Hopkins SCL-10, hvor høy score (≥1.85) indikerer symptomer på angst og depresjon. Aktivitetsnivå er samlet inn ved hjelp av Axivity AX3 aktivitetssensorer. Hovedanalysen er utført ved hjelp av lineære regresjonsanalyser, i tillegg til partial correlation. Resultater Det var mange signifikante funn, og en oppsummering av hovedfunn nevnes her. Gutters aktivitetsnivå er 9,5 minutter høyere enn jenters. Blant jenter er 37.5% over cutoff for psykiske plager sammenlignet med 12.6% av gutter. Prosentandelen gutter som gamer ≥4 timer består av 22% av gutter i hverdag og 47.4% jenter i helg. Prosentandelen jenter som benytter internett ≥4 timer består av 38.4% av jenter i hverdag og 52.8% gutter i helg. Assosiasjonsanalyser finner en moderat sammenheng mellom internett både i hverdag og helg på jenters psykiske plager. Det finnes en lav til middels sammenheng mellom gaming både i hverdag og helg med gutters aktivitetsnivå. Korrelasjonen mellom jenters psykiske plager og aktivitetsnivå var -16.1% Justert for skjermvariabler endret internett korrelasjonen med 3%. Justert for kovariablen organisert trening ble forholdet endret til -7.7%. Korrelasjonen mellom gutters psykiske plager og aktivitetsnivå var -6%, og man fant ingen signifikante funn når man kontrollerte for eksponeringsvariabler. Konklusjon Studien indikerer at det er en signifikant sammenheng mellom høy skjermtid og økte symptomer på psykiske plager samt lavere aktivitetsnivå hos ungdom uavhengig av kjønn, med unntak av gutters aktivitetsnivå som ikke påvirkes av skjermtid på internett. Effekten er sterkere blant jenter. Ungdommene kan benytte mer skjermtid før sammenhengen observeres i helgen sammenlignet med i hverdag. Skjermaktiviteter påvirker ulikt. Høy skjermtid på gaming er sterkere assosiert med lavere aktivitetsnivå blant gutter. Siden denne oppgaven har et tverrsnittdesign, kan det ikke si noe om kausalitet. Mer forskning på forholdet mellom årsak og virkning anbefales.

Objective Adolescents are spending more time on screens. There is an increase in mental health issues among young people, while many do not meet physical activity recommendations. Physical activity has a protective effect on mental health problems, and the aim of this study was to examine the relationship between mental health issues and activity levels in adolescents, in relation to screen time spent on various activities during weekdays and weekends. Data from Ung-HUNT4 (2017-2019) were used to address this research question. Materials and method The data used in this study consists of self-reported questionnaires and activity measurements from adolescents who participated in Ung-HUNT4. Screen time was categorized into three types: gaming, internet use, and entertainment. Screen time was classified as low (≤1 hour), moderate (1-3 hours), or high (≥4 hours). Mental health issues were assessed using the Hopkins SCL-10, where a score of ≥1.85 indicates symptoms of anxiety or depression. Activity levels were measured with Axivity AX3 activity sensors. The analysis was conducted using linear regression and partial correlation. Results There were many significant findings, and some of the ones with the biggest implications are mentioned here. Boys had 9.5 minutes more activity than girls. More girls (37.5%) reported mental health issues (score ≥1.85) compared to 12.6% of boys. The percentage of boys that game for ≥4 hours on weekdays consists of 22% on weekdays and 47.4% on weekends. Among girls, the percentage who use the internet for ≥4 hours consist of 37.4% on weekdays and 52.8% on weekends. A moderate association was found between internet use (both weekdays and weekends) and mental health issues among girls. A low to moderate association was found between gaming (both weekdays and weekends) and activity levels in boys. The correlation between girls' mental health issues and activity level was -16.1%. Adjusting for screen time on internet slightly lessened the correlation with 3%. Adjusting for organized exercise altered the correlation with 8.4% (-7.7%). For boys, the correlation between mental health issues and activity level was -6%, and no significant findings were observed when adjusting for screen time and other variables. Conclusion The study suggests a significant association between high screen time and increased mental health symptoms, as well as lower activity levels in adolescents, regardless of gender, with the exception of boys’ activity levels, which were not affected by internet screen time. The effect was stronger among girls. Adolescents can tolerate more screen time before a relationship with mental health issues is observed on weekends compared to weekdays. Screen activities have different impacts: high gaming screen time is more strongly associated with lower activity levels in boys. Since the study is cross-sectional, it cannot establish causality, and further research on cause-and-effect relationships is recommended.