Between Collaboration and Independence: How Norwegian Research and Innovation Actors Navigate Integration into European Research Without EU Membership

Abstract

I 1994 tok den norske befolkningen et valg om å stå utenfor EU. Allikevel, gjennom EØS- avtalen og andre initiativ, er Norge godt integrert i EU på flere områder. Dette gjelder også på forskningsfronten. Gjennom EUs rammeprogram for Innovasjon og forskning, Horisont Europa, og det Europeiske Forskningsområdet, kan norske forsknings- og innovasjonsaktører søke på utlysninger og bli med i partnerskap på lik linje med aktører fra medlemsland.

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan norske forsknings- og innovasjonsaktører manøvrerer det å både være på innsiden og utsiden av det europeiske fellesskapet. Dette blir gjort ved å studere tre norske forsknings- og innovasjonsaktørers bruk av “kunnskapsmeglere” i Brussel. Dette er ansatte som jobber for å fasilitere nettverksbygging og partnerskap, samtidig som de jobber med å samle inn og sende informasjon til organisasjonen i Norge. Studien bygger på tidligere forskning om “kunnskapsmeglere”. Oppgaven har identifisert at til tross for at norske aktører gjør det godt i horisont Europa, er det elementer med både være innenfor og utenfor som er utfordrende. Dette gjelder spesielt tilgang på informasjon, utvikling og fremming av interesser i EU-institusjoner. Oppgaven anser bruk av “kunnskapsmeglere” som et hjelpemiddel for å overkomme disse utfordringene.

I denne oppgaven argumenterer jeg for at norske forsknings- og innovasjonsaktører i dag klarer å være godt integrert i forskningsfeltet uten å være medlem av EU. Men gitt EU-politikkens stadig mer strategiske utvikling, må norske aktører kontinuerlig tilpasse sine strategier for å sikre gode vilkår og fortsatt konkurranseevne. Jeg argumenterer videre for at dersom bruken av “kunnskapsmeglere” skal være så effektiv som mulig, krever det at organisasjonene har et mottakerapparat med kunnskap om, og forståelse av, informasjonen som blir sendt fra Brussel.

In 1994, the Norwegian population chose to remain outside the EU. Nonetheless, through the EEA agreement and other initiatives, Norway is well-integrated with the EU in many areas, including research. Through the EU’s Horizon Europe framework for innovation and research and the European Research Area, Norwegian research and innovation actors can apply for funding calls and participate in partnerships on equal footing with actors from EU member states.

The purpose of this thesis is to examine how Norwegian research and innovation actors navigate the dual position of being both inside and outside the European community. This is accomplished by studying the use of “knowledge brokers” by three Norwegian research and innovation organizations in Brussels. “Knowledge brokers” are employees who work to facilitate networking and partnerships while gathering and relaying information back to their organizations in Norway. The study builds on previous research on “knowledge brokers”.

The thesis identifies that, despite the success of Norwegian actors in Horizon Europe, certain challenges arise from being both within and outside the European community. These challenges primarily concern access to information and the ability to develop and promote interests within EU institutions. The thesis considers the use of “knowledge brokers” a strategic tool to help overcome these challenges.

In this thesis, I argue that Norwegian research and innovation actors currently manage to remain well-integrated in the research field without EU membership. However, given the EU’s increasingly strategic policy development, Norwegian actors must continuously adjust their strategies to ensure favorable conditions and maintain competitiveness. I further argue that, for the use of “knowledge brokers” to be as effective as possible, organizations need to have a receiving system equipped with the knowledge and understanding necessary to interpret the information sent from Brussels