Sanctions and the Shadow Fleet: Assessing the Effectiveness of Measures Against Deceptive Shipping Practices in the Arctic LNG Trade

Abstract

Denne oppgaven utforsker effektiviteten av internasjonale sanksjoner i å begrense villedende skipsfartspraksiser innen skyggeflåten som er involvert i transport av russisk LNG fra Arctic LNG 2-prosjektet. Studien undersøker hvordan fartøyer benytter taktikker som flagghopping, AIS-spoofing og skjulte skip-til-skip (STS) overføringer for å unngå sanksjoner og fortsette operasjoner til tross for regulatoriske restriksjoner. Forskningen anvender en kvalitativ metodologi, med en kombinasjon av casestudier og dybdeintervjuer med bransjeeksperter, samsvars-spesialister og analytikere innen fartøysporing. Gitt mangelen på kvantitative data om skyggeflåtens aktiviteter på grunn av deres hemmelighetsfulle natur, gir kvalitative innsikter en dypere forståelse av disse villedende praksisene og utfordringene som sanksjonshåndhevingsorganer står overfor. Funnene viser at mens skyggeflåteoperatører historisk sett har vært effektive i å omgå sanksjoner, har nyere tiltak betydelig forstyrret deres operasjoner. Mange skyggeflåtefartøyer ligger nå i opplag nær havner som Vladivostok og Murmansk eller blir brukt som flytende lagringsenheter, noe som indikerer at dagens sanksjoner utøver betydelig press. Studien fremhever skyggeflåtens tilpasningsevne, hvor de utnytter regulatoriske smutthull og benytter avanserte unndragelsesteknikker, som å kringkaste falske AIS-signaler eller hyppig endre registreringsflagg. Nøkkelutfordringer som identifiseres inkluderer begrensningene ved dagens fartøyssporingsteknologier og vanskeligheten med å opprettholde oversikt på grunn av eierskapsuklarheter og jurisdiksjonelle hull. Selv om verktøy som syntetisk apertur-radar (SAR) og maskinlæringsanalyser har forbedret deteksjonen, forblir de kostbare og utilgjengelige for mindre håndhevingsorganer. Funnene understreker behovet for økt internasjonalt samarbeid, sanntidssporingsteknologier og regulatoriske reformer for å opprettholde effektiviteten av sanksjoner. Konklusjonen viser at sanksjoner har lykkes med å hemme skyggeflåtens evne til å operere fritt. Imidlertid krever det kontinuerlig suksess en proaktiv, flerlaget strategi som integrerer teknologiske fremskritt, politisk tilpasning og globalt samarbeid. Disse tiltakene er kritiske for å bevare integriteten i maritim handel, sikre samsvar og redusere de bredere risikoene forbundet med villedende skipsfartspraksiser.

This thesis explores the effectiveness of international sanctions in curbing deceptive shipping practices within the shadow fleet involved in transporting Russian LNG from the Arctic LNG 2 project. The study examines how vessels use tactics like flag hopping, AIS spoofing, and covert ship-to-ship (STS) transfers to evade sanctions and continue operations despite regulatory restrictions. The research employs a qualitative methodology, combining case studies and in-depth interviews with industry experts, compliance specialists, and vessel tracking analysts. Given the lack of quantitative data on shadow fleet activities due to their clandestine nature, qualitative insights provide a deeper understanding of these deceptive practices and the challenges faced by sanctions enforcement bodies. The findings reveal that while shadow fleet operators have historically been effective at circumventing sanctions, recent measures have significantly disrupted their operations. Many shadow fleet vessels are now idling near ports like Vladivostok and Murmansk or being used as floating storage units, indicating that current sanctions are exerting substantial pressure. The study highlights the adaptability of the shadow fleet, which exploits regulatory loopholes and employs advanced evasion techniques, such as broadcasting false AIS signals or frequently changing flags of registration. Key challenges identified include the limitations of current vessel tracking technologies and the difficulty in maintaining oversight due to ownership opacity and jurisdictional gaps. While tools like Synthetic Aperture Radar (SAR) and machine learning analytics have improved detection, they remain costly and inaccessible to smaller enforcement agencies. The findings underscore the need for enhanced international cooperation, real-time tracking technologies, and regulatory reforms to sustain the effectiveness of sanctions. In conclusion, this thesis demonstrates that sanctions have successfully hindered the shadow fleet’s ability to operate freely. However, maintaining this success requires a proactive, multi-layered strategy that integrates technological advancements, policy adaptation, and global collaboration. These measures are critical to preserving the integrity of maritime trade, ensuring compliance, and mitigating the broader risks associated with deceptive shipping practices.