Helhetlig oppfølging av barn og unge: En kvalitativ studie av samarbeidserfaringer mellom FACT ung og barneverntjenesten
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3175865Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for psykisk helse [1351]
Sammendrag
Samarbeid mellom ulike tjenester er avgjørende for å møte oppfølgingsbehovene til ungdommer med psykiske helseutfordringer og rusmisbruk. Disse ungdommene har ofte utfordringer på flere livsområder, som ofte krever en sammensatt tilnærming med involvering av flere faggrupper og tjenester for å kunne gi et tilstrekkelig tilbud. Samhandling på tvers av tjenester er derfor essensielt for å sikre at ungdommene mottar helhetlige og koordinerte tjenester. Denne masteroppgaven fokuserer på samarbeidet mellom to tjenester: FACT Ung team og den kommunale barneverntjenesten. FACT Ung er en tverrfaglig tjenestemodell tilpasset ungdom i alderen 12-25 år som har behov for omfattende og langsiktig behandling for psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Teamet består av ulike fagpersoner fra helse- og sosialfaglige yrker, inkludert psykologer, terapeuter og spesialister innen rus og familiearbeid. Hovedmålet er å tilby integrerte tjenester som sikrer kontinuitet i behandlingen, forbedre livskvaliteten, og reduserer behov for sykehusinnleggelse. Teamet arbeider proaktivt ved å oppsøke ungdommene i deres nærmiljø, noe som gir en fleksibel og tilpasset oppfølging. I utredningsrapporten om FACT Ung påpeker Hatling (2021) at om lag 23 % av ungdommene som mottar hjelp fra psykisk helsevern for barn og unge, også får tiltak fra barnevernstjenesten. Dette tilsvarer omtrent 12 500 barn og unge i alderen 0–17 år i perioden 2016–2017. Siden mange av ungdommene i målgruppen til et FACT Ung team også er i kontakt med barneverntjenesten, er barnevernet en viktig samarbeidspartner. Det er imidlertid relativt lite forskning og få veldefinerte forventninger til FACT Ung og hvilke effekter og utfall man kan forvente fra et slikt tilbud (Hatling, 2021). Utredningsrapporten etterlyser blant annet samhandlingsrutiner mellom FACT Ung og barneverntjenesten (Hatling, 2021). På bakgrunn av dette ønsker denne studien å undersøke den opplevde samhandlingen mellom FACT Ung og barneverntjenesten, fra begge tjenestene. Problemstillingen i denne oppgaven er: «Hvilke suksessfaktorer kan lokaliseres i samarbeidet mellom FACT Ung team og barneverntjenesten, og hva er potensielle fallgruver og hindringer i samarbeidet?». For å besvare dette ble det anvendt kvalitativ metode. Datainnsamlingen besto av et fokusgruppeintervju med to ansatte fra det nasjonale implementeringsteamet for FACT Ung (NIT ung), samt syv individuelle intervjuer med fire ansatte fra ulike FACT Ung team og tre ansatte fra forskjellige barneverntjenester. Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022).Funnene i denne studien understreker betydningen av gjensidig forståelse, tidlig involvering av barneverntjenesten og enhetlig ledelse for et vellykket samarbeid mellom FACT Ung-teamene og barnevernet. Viktige suksessfaktorer inkluderer klare samarbeidsavtaler og åpen kommunikasjon, mens hindringer er begrenset kjennskap til FACT Ung-modellen, ulike tolkninger av lovverk og strukturelle utfordringer. NIT ung spiller en sentral rolle som brobygger, og deres fortsatte involvering er avgjørende for et effektivt samarbeid. Collaboration between various services is essential to meet the follow-up needs of adolescents dealing with mental health challenges and substance abuse. These youths often face difficulties across multiple life areas, which require a comprehensive approach involving multiple professional groups and services to provide adequate support. Thus, cross-service collaboration is crucial to ensure that young people receive holistic and coordinated care.This master’s thesis focuses on the collaboration between two services: the FACT Youth team and the municipal child welfare service. FACT Youth is a multidisciplinary service model tailored for youth aged 12–25 who need extensive and long-term treatment for mental disorders and/or substance abuse. The team consists of professionals from health and social service sectors, including psychologists, therapists, and specialists in substance use and family work. The primary aim is to offer integrated services that ensure continuity in treatment, improve quality of life, and reduce the need for hospital admissions. The team works proactively by engaging with youths in their local environments, providing flexible and tailored support.In the evaluation report on FACT Ung, Hatling (2021) indicates that approximately 23% of youth receiving assistance from child and adolescent mental health services also receive support from child welfare services. This corresponded to about 12,500 children and adolescents aged 0–17 during the period 2016–2017. Given that many of the youths targeted by a FACT Youth team are also involved with child welfare services, child welfare becomes a key partner. However, there is relatively limited research and few clearly defined expectations for FACT Youth regarding the effects and outcomes of this model. The report calls, among other things, for collaborative routines between FACT Youth and child welfare services (Hatling, 2021). Based on this, the present study aims to investigate the perceived collaboration between FACT Youth and child welfare services from the perspectives of both services.The research question in this thesis is: «What success factors can be identified in the collaboration between the FACT Youth team and child welfare services, and what are potential pitfalls and obstacles in the collaboration?» To address this, a qualitative method was employed. Data collection consisted of a focus group interview with two employees from the national implementation team for FACT Youth and seven individual interviews with four employees from various FACT Youth teams and three employees from different child welfare services. The data were analyzed using thematic analysis (Braun & Clarke, 2022).The findings of this study highlight the importance of mutual understanding, early involvement of child welfare services, and unified leadership for successful collaboration between FACT Youth teams and child welfare. Key success factors include clear collaboration agreements and open communication, while barriers involve limited familiarity with the FACT Youth model, differing interpretations of legislation, and structural challenges. The national implementation team plays a vital role as a bridge-builder, and their continued involvement is crucial for effective collaboration.